En av flere årsaker er nok at mange med samkjønnede følelser eller identitetsproblem opplever at de alltid har vært sånn og ikke kan huske noen avgjørende brudd i sin historie, eller at voksne i barnets nærmiljøet tidlig ser trekk som de tolker som «bevis» på at de allerede da var homofile eller «transbarn». Dette ser vi nærmere på her.
Det blir ofte hevdet at:
· Homo- liksom hetero-seksuell tiltrekning er normalvarianter, fra naturens side, evt. skapt av Gud.
· At seksuell kjærlighet mellom to av samme kjønn er akkurat lik som mellom motsatte kjønn.
Hvordan vet man dette? Det finnes intet sannhetsbevis for disse påstandene, de er ikke selvinnlysende, umulig å bevise konkret og de har en del fakta mot seg.
Seksualitetens formål fra naturens side er å videreføre slekten, noe all biologisk forskjell mellom kjønnene er designet for. Vi er tydeligvis designet med disposisjon for dette. Likevel har homoseksuell atferd fulgt menneskeheten til alle tider. Illustrerende er fortellingen om Noah og sønnene etter vannflommen[1] som høyst sannsynlig forteller om et analsamleie mellom Kanaan og Noah.
Videre forståelse krever nok, som APAs Handbook fra 2014 konkluderer med:
“Biological explanations, however, do not entirely explain sexual orientation. Psychoanalytic contingencies [largely includes family experiences] are evident as main effects [stand alone factors] or in interaction with biological factors….A joint program of research by psychoanalysts and biologically oriented scientists may prove fruitful.” (1:583)[2]
Vi skal her se på noen av disse ikke-biologiske faktorene.
Fakta om homoseksuell atferd
Atferden kan være -
· Situasjonsbetinget:
1. Enkjønnede miljøer som skoler, militæret, templer/klostre, muslimske strengt kjønnsdelte samfunn.
2. Lesbisk atferd for eksempel på skoler/campus, gjerne koblet til:
a. Feministisk miljø, høy utrygghet.
b. Ustabil identitet (Kan sees ved borderline personlighetsforstyrrelse).
Slik atferd vil gjerne bli borte når situasjonen endrer seg, men kan lede noen til en mer stabil atferd.
· Emosjonelt tidlig etablert i oppveksten:
Noen antar at dette skjer allerede før/ved 3 års alder. (Socarides), men kan også influeres senere. De med mest stabil homoseksuell tiltrekning antas å ha etablert det tidlig.
Kjønnsidentiteten er ikke stabil før etter 7 års alder og senere for noen.
Barnet forstår kjønn vesentlig som rolle inntil da. Kryss-dressing kan opptre fra 3 års alder og kan ses på som første tegn på homoseksuell utvikling (og/eller kjønnsinkongruens), kan være uskyldig utprøving av roller, men det kan også være tegn på identifikasjonsproblemer og man kan se det som uttrykk for et savn etter nærkontakt med mor.
Stabilitet og flytende seksualitet.
Født sånn-ideen betyr at man forutsetter at trekket er stabilt og ikke lar seg endre.
Hva sier forskning om stabiliteten til seksuell atferd?
Mange kan fortelle at de også ble/blir seksuelt aktivert av motsatte kjønn. APA oppsummerer[3]:
· “research had established that same-sex attraction, fantasies, behavior, and orientation identity all commonly change through life experience for men and women, adolescents and adults (2014, vol. 1, s:636, 562, 619).
• “[R]esearch on sexual minorities has long documented that many recall having undergone notable shifts in their patterns of sexual attractions, behaviors, or [orientation] identities over time.”
(Diamond, 2014, i APA Handbook, v. 1, s. 636)
• “Although change in adolescence and emerging adulthood is understandable, change in adulthood contradicts the prevailing view of consistency in sexual orientation.”
(Rosario & Schrimshaw, 2014, APA Handbook, v. 1, s. 562)
• “Over the course of life, individuals experience the following:…changes or fluctuations in sexual attractions, behaviors, and romantic partnerships.”
(Mustanski, Kuper, & Greene, 2014, i APA Handbook, v. 1, s. 619.)
Kort oversatt: Det er langvarig kunnskap om at det er vanlig at samkjønnet tiltrekning (SSA), atferd og identitet endrer seg gjennom livet hos kvinner og menn og i forskjellige aldre. Alfred Kinsey brukte en skala for å gradere dette, kjent som Kinsey-skalaen.[4] Han graderte (på relativt subjektive kriterier) fra 0: ekslusivt hetero til 6: eksklusivt homo. Det finnes flere andre evalueringsskalaer. Begrepet biseksualitet er nyere navn på dette.
En studie jeg har sett konkluderer med at eksklusivt/ hovedsaklig homoseksuell aktivitet er vanligere enn biseksuell[5] (sannsynligvis grunnet studiens utvalg), mens større befolkningsstudier viser at flertallet med SSA også opplever noe motsatt kjønnet tiltrekning (OSA).
Ott M.Q.et al(2011) som undersøkte endringer i ungdomsgruppen fant at 10% av gutter og 20% av jenter beskrev seg som “seksuell minoritet” på ett tidspunkt. Kvinner hadde høyere endringsgrad og det gjaldt også generelt for de som definer seg som seksuelle minoriteter. De fant også at av de som beskrev seg som “usikre” I sin orientering på noe tidspunkt, så identifiserte 66% seg som helt heteroseksuelle senere og aldri fortsatte å betegne seg som seksuell minoritet[6].
En annen studie[7] beskriver at av alle menn som hadde homofil atferd, så hadde 42% det før 18 års alder og så aldri senere.
Den store NATSAL-undersøkelsen av den britiske befolkningen påviser også klar bevegelse over tid: De fleste med samkjønnede partnere hadde også motsatte kjønn-partnere og rapporterer tiltrekning til begge kjønn. Mindre enn halvparten av dem identifiserer seg som en seksuell minoritet.(Natsal-3)
Diamond and Rosky (2016)[8] refererer til endringene som rapporteres i befolkningsstudier som ‘naturlig opptredende’, altså at livshendelser endrer seksuelle tiltrekninger. En nyere longitudinal klinisk studie av Pela and Sutton (2021)[9] på terapideltakere, viser at disse rapporterte signifikant fluktuasjon og endring i retning av heteroseksuell tiltrekning og identitet.
Oppsummert, så viser befolkningsstudier at de overlegent fleste som identifiserer seg med samkjønnet tiltrekning er tiltrukket av begge kjønn (biseksualitet). De med eksklusivt samkjønnet tiltrekning er et mindretall, nærmest sett på som unntakene.[10] Det er flere med tidligere homoseksuell erfaring (nå ikke-identifisert som SSA) enn homo- og bifile til sammen. De fleste med samkjønnet tiltrekning er i et heteroseksuelt forhold[11] og fornøyd med det.[12]
Studiene viser også at det over tid foregår en fluktuasjon, overveldende i retning av heteroseksualitet (ca. 50%) og at endring også kan påvirkes hos noen gjennom terapi.
Kvinner selv-rapporterer en større endring av sin seksuelle orientering over tid enn menn.[13]
Interessant er at denne kunnskapen nå blir brukt av kjønnsaktivister som grunnlag for politisk håndtering. Argumenter for likestillingskrav basert på «født sånn» mener de nå må endres.[14]
En oversikt kan finnes hos Katz-Wise(2022)[15]
Altså er heteroseksuell tiltrekning overveldende stabil og eksklusiv mens homofil tiltrekning vanligvis er ustabil og oftest med beggekjønnet tiltrekning. Samme funn finnes ved transseksualitet. ’Engang homo, alltid homo’ er ikke sant som en generell regel.
Man har derfor ikke grunnlag for å si at SSA er likt med eller er et speilbilde av heteroseksuell tiltrekning.
Påviste årsaker som er assosiert til avvikende seksuell utvikling.
Traumer
Både seksuelle og/eller emosjonelle og fysiske overgrep i barndommen kan bidra til utviklingen av homoseksualitet og identitetsforstyrrelser.[16] Også APA anerkjenner det[17].
Betydningen av dette er vanskelig å gradere. Noen studier finner mindre sammenheng og andre mer. Hva man kaller «traume» er også varierende.
En av de teknisk beste studiene fulgte en gruppe misbrukte og en kontrollgruppe i 30 år. De fant at menn med seksuelt misbruk hadde 6,75 ganger større odds-ratio enn kontrollene for å ha hatt en samkjønnet sexpartner. Hos kvinner var odds-ratio 2,11.[18]
Eksempler på hendelser er direkte overgrep, med og uten fysisk tvang, samleie, befølinger, masturbasjon osv., men all prematur eksponering for voksen sex kan ha en traumatisk effekt. (se også under) Det kan skape forvirring om kjærlighet, overgrep og kjønn.
Mest uheldig for den relasjonelle utviklingen er når det er tillitspersoner i barnets nærmere krets som står for overgrepene. Tilliten til andre svekkes sterkere, utryggheten øker. Dette er dessverre ikke så veldig sjeldent og nok hyppigere enn traumeforskningen oppgir. Foreldre som har uklare grenser og egne avvik er gjerne relasjonelt umodne og spesielt fedre kan ha vanskelig for å skille kjærlighet fra begjær og vil lett overføre det på barna og da er jo også barnet utsatt for flere negative faktorer.
Dårlige relasjoner er bedre enn ingen. Mange kan fortelle at homsebarer og lignende miljø var de første stedene der de følte seg akseptert og velkommen. Trans-miljøene på nettet har samme effekt. Behovet for å høre til og være akseptert er sterkt og kan misbrukes også på andre måter, jfr. kontroll innad i sekter.
De som arbeider med sjelesorg rettet mot seksualitet har erfaring fra en selektert gruppe mennesker, de som selv søker hjelp. Slike kan fortelle at 80% til 50% av klientene har blitt seksuelt misbrukt som barn. (Anseln Pronk, pers. meddelelse)
Det er lett å finne en rekke vitnesbyrd om at fenomenet er reelt. Men det er ikke full konsensus om disse erfaringene. En artikkel som utfordrer traumehyppigheten skriver (overs.): «nåværende forskning frembringer ikke evidens for en årsakssammenheng. Av betydning er at overgrep godt kan være forårsaket av negative foreldrereaksjoner (eller fra andre) på forhånds-eksisterende indikatorer på senere ikke-heteroseksualitet hos barn, med andre ord konseptet om kjønns non-konformitet… Forskning bekrefter at LHB-voksne hadde større sannsynlighet for å ha uttrykt atypiske kjønnspreferanser som barn og disse forskjellene kan meget vel gi en forklaring på hvorfor slike barn ble foretrukket som ofre for misbruk».[19] Kanskje? Med andre ord: Der det er usikker dokumentasjon tolker man etter eget ønske.
Fravær av foreldre
Det er data som viser at fravær av en forelder, spesielt samme kjønn, har en liten, men statistisk signifikant kobling til SSA, atferd og ekteskap og er en mulig årsaksfaktor.[20] Det er funnet i flere store, robuste populasjonsbaserte longitudinelle studier.[21] [22],
De første 6 årene for begge kjønn kan være spesielt sensitive perioder, også puberteten for jenter.[23] og [24]
Det er mange vitnesbyrd om at en fysisk eller mentalt fraværende eller uoppnåelig forelder, ofte faren, har vært betydningsfullt. Dette er et ganske vanlig funn i mange sammenhenger og må antas å være mere som en disponerende enn en direkte årsaksfaktor. Imidlertid finner man det så regelmessig at det kan spekuleres på om det er en nærmest obligatorisk tilstedeværende faktor.
Utviklingsmessige årsaker generelt avspeiles også i studien til Frisch & Hviid (2006)23, en stor nasjonal kohort-studie i Danmark (2 mill.) som finner: «..evidens for at barndoms familiære erfaringer er viktige derminanter for heteroseksuell og homoseksuell ekteskapsbeslutninger i voksen alder».
Også den solide studien til Lauman et al15, fastslår at man IKKE finner homoseksuelle trekk passende med at de er biologisk baserte; men derimot støtte for en forståelse av at «omgivelsene som mennesker vokser opp i påvirker deres seksualitet på veldig grunnleggende måter.»
Sosiale påvirkninger:
Man har i galluper påvist en kraftig økning i antallet unge som definerer seg som «ikke-binære». Den for øyeblikket siste undersøkelsen fra USA[25] melder at antallet har nesten doblet seg fra 2020 (spes. økning hos de født etter 1981). De yngste, gen.Z, har en ekstrem stor andel definert som LHBT i forhold til de eldste: I 2022: 20,8%, nå økt til 22,8%, mot 0,8%. Økningen er mindre jo eldre aldersgruppene er. Totalantallet i USAs befolkning er nå 9,3%. De «skeivt» definerte var fordelt på 56% bifile, 15% lesbiske, 21% homofile menn, 14% transseksuelle.
I noen universiteter (Brown) definerer nær halvparten seg som ikke-binære.
Nicolas Boyon, fra Ipsos, sier til NBC News at fenomenet er globalt. I Norge har SSB beregnet at 6,9% av befolkningen er ikke-binære i 2020 mens det i 2008 var 1,8%.
I generasjon Z er altså mer enn 1 av 5 identifisert som «LGBTQ+». Dette er umulig å forklare uten sosial smitte som forståelse. De er første generasjon som har vokst opp med sosiale medier hele livet. All tidligere erfaring og sunn fornuft tilsier at økningen skyldes sosiale trender med en smitteeffekt som sosiale medier forsterker. Smart-telefonen ble introdusert samtidig med at den sterkeste økningen skjedde.
Det er sannsynlig å se dette som en konsekvens av livsbetingelsene de unge vokser opp med, både materielle, kulturelle og åndelige faktorer. Epidemisk spredning av mentale tilstander har vi sett flere ganger. Eksempler er anoreksiutbredelsen, selvskading, nakkesleng, el-overfølsomhet, hysteriske symptomer og mer.
Noen har beskrevet disse fenomenene som «kultursykdommer»:[26] Det er en betydelig pool av ubehag i befolkningen til enhver tid (i dette tilfellet mest i den oppvoksende generasjonen som også har tilsvarende høye tall for psykiske problemer generelt). Når det dukker opp en kulturelt akseptert måte å uttrykke sin emosjonelle smerte på, bl.a. ved at det spres i media og «eksperter» uttaler seg, vil den raskt bli populær. Når den mister sin aksept eller gevinst vil også hyppigheten avta dramatisk (jfr. nakkesleng). Men det emosjonelle ubehaget vedvarer. Ettersom kulturen nå i stadig økende grad blir seksualisert og individualisert med postmodernismens krav om å finne seg selv samtidig med oppløsning av biologiske konstanter, så er det ikke rart at uttrykket blir som i generasjon Z.
De sosiale mekanismene gjelder som beskrevet for alt under LHBTQ-paraplyen og mere til. Her vil vi hovedsakelig fokusere på homoseksualitet, men disse fenomenene er ennå tydeligere i forekomsten av kjønnsdysfori/inkongruens/ikke-binær etc. Ikke minst plutselig oppståtte symptom i puberteten, kalt for ROGD har alle klassiske trekk av «kultursykdom».
Er man utrygg på seg selv, som de fleste vel er da, og samtidig er av den mer utforskende typen eller av andre dras inn i miljøer, kan man godt komme inn i et homoseksuelt forhold. Desto mer i dag hvor kulturen oppmuntrer til eksperimentering og avviser normer. Det er veldokumentert at homoseksuelle migrerer mot storbyer og at ungdom som vokser opp i disse byene har betydelig større sannsynlighet til å bli homofile.[27] Hyppigheten av lesbiske relasjoner har stadig økt gjennom den seksuelle revolusjonens periode.[28] Man kan tolke det som at undertrykkelsen har blitt borte eller at de med mer ustabile seksuelle følelser blir sterkere påvirket som respons på miljøet. Det er lite grunnlag for å tro at alt skyldes mindre undertrykkelse selv om det hevdes av aktivister.
Noen spekulerer på om kjemisk forurensning har betydning slik som eksponering for giftstoffer og plast og hormoner i matvarer. Vi ser også synkende sædkvalitet som kan være del av det samme fenomen. Vi vet ikke, så dette bør undersøkes nærmere.
Psykologiske (Psykodynamiske) årsaksfaktorer og erfaringer.
Det som her omtales er det en stor vitenskapelig litteratur om, men likevel finnes ikke evidensbasert forskningsbelegg. Det vil være svært vanskelig å fremskaffe. Som nevnt er det såpass sterke indikasjoner for utviklingsmessige årsaksfaktorer at det er grunn til å ta foreliggende litteratur på alvor, men man må huske at de som her omtales er forsøk på psykologiske forklaringer av observasjoner man har samlet over tid i terapi, altså erfaringer som kan danne utgangspunkt for teorier om årsaksforhold.
Det er imidlertid ikke generell enighet om disse teoriene eller i hvilken grad enkelterfaringer er overførbare generelt. Følgende er hovedsakelig basert på erfaringer med mannlig homoseksualitet hvis ikke annet er nevnt.
Freud så for seg at all kjærlighet (libido- livskraften) var seksuell og at den psykoseksuelle utviklingen var den helt sentrale for sjelslivets utvikling fordi han mente mennesket var lyst-søkende. At barnet ble født nærmest «pan-seksuelt». [29]
Psykoanalysen etter Freud har vært stadig mer opptatt av relasjoners betydning. Kanskje det aller viktigste bidrag kom med Bowlby som på 50-tallet beskrev barnets tilknytningsatferd og at dette er den sentrale drivkraften hos barnet; behovet for trygghet. Dette synet er betydelig bedre begrunnet ut fra direkte observasjon, enn Freuds. (som laget en helhetlig teorikonstruksjon om barnets naturlige utvikling ut fra voksne pasienters symptomer og minner fra barndommen; seksualteorien) Tilknytningsevnen formes i samspill mellom vårt og foreldrenes medfødte temperament og deres evne til å møte barnets spesifikke væremåte. Noen opplever nærhet som ukomplisert godt, andre ikke og utvikler distansert eller utrygg, mer klamrende atferd som respons.
Seksualitet er en del av nærhet, intimitet, forholdet til kroppen og forståelsen av seg selv i forhold til andre. Det er derfor naturlig å se på homoseksuell utvikling som ett av mange uttrykk for tilknytningsproblemer.
Barnet trenger i første leveår å oppleve symbiosen med mor som trygg og at alle behov blir dekket, kalt den primære narsissistiske fasen. Siden trengs en gradvis individuering, separasjon fra mor, idealisering av og tilknytning til eget kjønn og å finne sin plass i søskenflokken og verden. Det er egentlig ikke fullt ut forstått hverken hvordan den normale heteroseksuelle identifikasjonen foregår og blir forskjellig for de to kjønn, eller den homoseksuelle utviklingen. Psykodynamiske teorier plasserer den grunnleggende psykoseksuelle utviklingen og eventuelle avvik i løpet av de første 3 år. Forståelse av selv og verden er stort sett etablert før 5 års alder selv om påvirkning også skjer senere. Selvsagt kan disse prosessene skades/påvirkes like mye som andre modningsprosesser. Man anser gutter å ha en større skjørhet i denne prosessen da de må bytte den primære identifikasjonen (symbiosen) med mor og danne en ny identifikasjon med far. Man ser jo regelmessig at døtrene har en tettere relasjon til sin mor enn sønnene som voksne. Endelig stabil kjønnsidentitet blir ikke grunnfestet før ca. 7 års alder.
Far trengs som gjenstand for idealisering og identifisering for begge kjønn. Far må anerkjenne gutten og jenta for det og den de er. Dette er viktig for selvfølelsen og selvstendigheten.
Hvis far er emosjonelt (evt. fysisk) utilgjengelig og/eller oppleves farlig så kan barnet trekke seg og få vansker med å relatere til faren (og menn generelt, spesielt hvis det i aktuell alder ikke er andre betydningsfulle menn det kan forholde seg til).[30] Barnet kan også ha funnet farens pornoblader,(nå mer aktuelt på PC-en). Det kan skade relasjonen til faren og gjøre ham farligere.
At far eller andre, oftest menn eller eldre/jevnaldrende barn har brutt barnets intimgrenser kan føre til videre utforskning. Har man også hatt en lystopplevelse samtidig med det uønskede og ubehagelige, så skaper det stor forvirring, skyldfølelse, men samtidig en trang til å gjenoppleve det som var godt. Det som ligner på kjærlighet og bekreftelse er attraktivt, spesielt når barnet savner det. Man er da utsatt for å bli utnyttet. Det kan gi tanker om at man derfor er homofil hvis hendelsen er samkjønnet.
Mange homofile menn er kreative og havner i slike yrker (kunst, musikk, film, artister), noe som er relativt lett å observere gjennom media. De er ofte også sensitive av natur og med en emosjonell intensitet som kan kollidere med en emosjonelt fjern far med praktiske interesser («mannemann»). Far kan da bli usikker og reagere med nedvurdering. En slik avvisning vil kunne oppleves smertefullt og gjøre at en gutt blir i tvil om sin egen maskulinitet. En slik gutt kan derimot vekke beskytterinstinktet til mor som lett vil kunne binde seg tettere til ham.
Feminisering: Slike overnevnte interesser og personligheter gjør at mange lettere finner seg til rette i feminine miljø. Det øker distansen til maskulinitet og svekker maskulin identifisering.
Dette beskrives av Bieber [31] som mente å finne 3 faktorer:
· Tett binding mor-sønn
· Distansert, fiendtlig avvisende far
· Barnet med frykt for fysisk skade og deltakelse i aggressiv aktivitet, beskrevet av R. Green som «The Sissy Boy Syndrome».[32]
Det overnevnte kan endog gi barnet en frykt for menn. De føler seg utenfor de vanlige slåsskamp-guttene. Mannlighet kan bli noe ondt og uønsket og dermed kan de komme til å frykte sin egen mannlighet. Det kan ha en forsterkende effekt i feminin retning.
Begrepet «Fars-hunger» er ofte brukt. Et savn etter bekreftelse og kjærlighet fra faren kan forsøkes reparert ved en homoseksuell relasjon. Mange med terapeutisk erfaring anser denne farshungeren eller en komplisert relasjon med far som et obligatorisk element.
Homofile menn beundrer gjerne mannekroppen. Menn er visuelle i stor grad. Men hvorfor være tiltrukket av det man selv har? Den nærliggende forklaringen er at de opplever at de selv mangler dette, en god nok mannekropp.
Andre menn blir idolisert og blir dermed ennå mer uoppnåelig for dem selv.
Psykoanalytikeren Bem har formulert frasen: «Det eksotiske blir erotisk».[33] Uansett hvor maskulin en homofil mann kan virke utad: Man vil stort sett finne at han er utrygg på egen maskulinitet, ikke bare isolert til kroppen; men opplever seg ikke maskulin nok.
En gutt som har opplevd traumatiske angrep på sin maskulinitet kan bli drevet til å finne en mann som kan reparere den. «Når jeg ikke er i stand til å elske meg selv nok som mann, kanskje andre kan!» En slik reparasjon kan utøves ved et analsamleie, som at man får overført den maskuline kraften ut fra partneren når man er den «passive» parten. En slags magisk infantil forestilling.
Traumer mot maskuliniteten kan ha skjedd/blitt forsterket gjennom mobbing. Veldig mange blir mobbet, men hvis den er rettet mot størrelse, styrke, underlegenhet, kjønnede kroppsdeler, påstander om femininitet, eller «homo» kan det synke inn og det får betydning for egen selvforståelse, avhengig av hvor usikker man selv på forhånd er. Gutter blir lett mobbet for å ha karaktertrekk flertallet oppfatter som feminine.
En mor som har et dårlig forhold til sin partner og kan ha egne avvisningsproblemer vil kunne bruke barnet for å tilfredsstille egne behov for nærhet, ha en samtalepartner og derfor ha vanskelig for å separere seg fra barnet og gi det nok frihet. (jfr. Bieber) En slik relasjon vil være svært komplisert for barnet, og mor vil lett indusere skyldfølelse ved forsøk på separasjon. Gutten vil kunne forestille seg farens hevn (klassisk ødipalkonflikt). Den kan tenkes løst ved homoseksuelt partnervalg («Se pappa, jeg er ikke konkurrent til mor!»). Eller angsten for å bli slukt og kvalt av mor vil gjøre tilknytning til kvinner senere komplisert og angstfylt. En slik konstellasjon kan nok lettere skje for den yngste gutten som ikke får noen etter ham som kan ta hans plass for mor. (jfr. økt SSA ved flere eldre brødre). Når sønnen aldri har greid å frigjøre seg fra moren så kan dilemmaet kunne løses ved en homoseksuell identifisering. (”Se mor, han konkurrerer ikke med deg.”)
Slike tilknytningsproblemer kan også bidra hos jenters utvikling.[34] Man har både en lengsel etter og frykt for å få nærhet og trygghet. Dermed blir tilknytningsforsøk ofte smertefulle og kompliserte. Far trengs for at jenta skal kunne frigjøre seg nok fra mor, men likevel ikke være isolert så hun kan bli et selvstendig medlem i «jenteklubben».
I det hele tatt: Begge foreldrene er viktige for at barnet skal kunne forlate mor-barn kokongen, bli selvstendig og kunne relatere seg trygt og med en stabil selvfølelse til verden der ute. Ustabile familieforhold, skilsmisser, aleneforeldre eller likekjønnet foreldreskap vil man ut fra denne tenkningen forvente å gi mindre gunstige betingelser, noe også studier stort sett viser. Det er et eget tema.
En stor andel av barn som utvikler samkjønnet tiltrekning har likt å bruke motsatte kjønns klær, leker og gester. (Zuger)[35] Det skjer gjerne fra 2-3 års alder. Dette skaper også en kobling til transseksualitetsproblematikken. Det finnes flere årsakssammenhenger her. Intervensjoner i denne situasjonen/aldersstadiet har kunnet påvirke utviklingen.[36] Det antas at hvis den samkjønnede forelderen makter å skape en tettere og tryggere tilknytning vil det påvirke kjønnsidentifikasjonen, dvs. å anerkjenne både barnets emosjonelle side, det kroppslige og dets interesser. Da blir ikke kjønnet lenger eksotisk.
Heinz Kohut som er kjent for selv-psykologien, som er spesielt relevant i å forstå narsissisme, mente at også homoseksualitet kan utvikles på samme grunnlag. Det er viktig for barnet å idealisere sine foreldre og samtidig være gjenstand for beundring fra dem. Hvis dette svikter vil barnet få en skjør selvfølelse som kan kompenseres på forskjellige måter. En mulighet er at fars-idealiseringen rettes mot andre menn og tas inn fra dem. (tilsv. for kvinner) Kohut beskrev en person som når han kjente ubehag ved selvfølelsen fikk trang til homoseksuell atferd, noe som løste problemet på kort sikt, men ikke på lang sikt.[37].Det kan også være at de som anser seg som «for det meste heteroseksuelle» kan kjenne homoseksuelle tendenser under stress der selvfølelsen er svekket.
Post-ødipale problemstillinger: Et barn som har en tilfredsstillende relasjonell utvikling frem til og med ødipal-fasen kan fortsatt få problemer etterpå. Dette forsto Freud som et stadium der barnet rivaliserer med sin sam-kjønnede forelder om oppmerksomheten til den andre, ville «gifte seg» med mor for guttens del, derav «ødipuskomplekset» etter legenden om Ødipus. Altså en kjærlighetstriangel-situasjon. Det dreier seg mer grunnleggende om å fullt ut få et 3-personers perspektiv på tilværelsen: Far og mor har sitt forhold, sine liv. Barnet blir med selvstendig i sitt forhold til andre, inkl. søsken. Dette tenkte han skje i 3-4 års alder, men er en videreutvikling i barnets frigjøring fra mor-barn symbiosen. Psykiske tilstander som har sin opprinnelse i konflikter etter denne perioden anser man for å ha bedre prognose da de grunnleggende relasjonelle evnene er på plass. Det var de nevrosene som var gjenstand for Freuds psykoanalytiske tilnærming.
Hvis de genitale deler av personen (kropp og sinn) ikke blir normalt akseptert og integrert gjennom foreldres og evt. andres håndtering kan det bli til en utviklingsforstyrrelse. Alle kjenner barns sterke interesse for «tiss og bæsj» mv. en lang periode i barndommen. En opplevelse av seksuell tiltrekning som ikke tåles av omgivelsene eller slike følelser vekkes prematurt fra andre (e. overgrep) i den fasen kan det utvikle seg en «nevrose», et konfliktfylt, umodent forhold til seksualitet, altså en fiksering på det mer umodne preødipale nivået, som kan uttrykke seg ved en hysteriform nevrose, evt. i det som nå kalles «histrionisk» personlighetstrekk/ -forstyrrelse. Det kan også få uttrykk som homoseksualitet hvis tiltrekningen til motsatte kjønns forelder har vært konfliktfylt[38] Muligens er dette typen homofile som har mer hysteriforme trekk (feminisert atferd, party-homser og lignende begrep). Mye konfliktfylt i foreldrerelasjonen som er beskrevet over kan gjelde nettopp på dette utviklingstrinnet. En homoseksuell utvikling kan også være en reaksjonsdannelse mot morderiske følelser ved rivalisering over mor. (man går til den motsatte ytterligheten for å motvirke uakseptable følelser)
Barnet kan på dette stadiet ubevisst tenke: (Jente) «Mamma, hvis jeg elsker deg slik pappa gjør og du liker, så kanskje du og jeg kan være sammen og du like meg» eller vise versa for gutten overfor far. Psykologen Kenneth Zucker som har den lengste erfaringen med psykologisk hjelp til barn med kjønnsdysfori har mange eksempler på den type tenkning, der tanken om å være/bli det motsatte kjønn er en løsning på et relasjonelt dilemma. Stabil kjønnsidentitet er ikke grunnfestet før 7 års alder.
Jentesøsken kan utnytte en brors seksualitet eller få ham til å føle seg mindreverdig. Homoseksualitet kan være resultat av forsvar mot incest fra søstre. Andre mobbesituasjoner som nevnt kan skape en usikkerhet som eksempelvis kan vise seg som biseksualitet.
En mann som har et post-ødipalt basert seksuelt avvik ser man for seg å fremstå med et mer maskulint preg.
Puberteten/ungdomstiden:
Da forsterkes seksuelle følelser og jevnaldrende blir de viktigste påvirkerne; Det gjelder å finne sin plass i flokken og verden. Da vil sosiale påvirkninger bli mye sterkere, se avsnittet om situasjonsbestemt homoseksuell aktivitet over.
Litt om kvinnelig homoseksualitet.
Kvinner er annerledes selv om de basale menneskelige behov er de samme. Det er dobbelt så mange kvinner som 17 år gamle har hatt samkjønnet seksuell kontakt som menn. Det er mindre terskel for kroppskontakt og intimitet mellom kvinner.
Den homoseksuelle atferden er mer ustabil enn for menn i gjennomsnitt. Lesbiske parforhold viser seg å være mer ustabile enn mannlige.
Janelle Hallman[39] har en langvarig erfaring med kvinners seksuelle problemer og hun ser ofte trekk hos dem som søker hjelp hos henne:
· Høy intelligens, talenter og perfeksjonisme, rettferdighetssans.
· Sensitivitet, ivaretar andre.
· Observante og nysgjerrige, energifulle
· Endel maskuline interesser: Passer mer med gutta. Det skaper utenforfølelse. Det er ganske velkjent: Guttejenter, (eng.tomboys) har ikke sjelden homofile følelser.
Det meste er parallelt til menn. Men, som gruppe er kvinner fysisk underlegne og det trigger mer angst. Overgrepshendelser, spesielt seksuelle er mye vanligere blant kvinner enn menn. Det er ikke vanskelig å se at menn vil oppleves farlige og ikke til å stole på. Hvis det er grunnerfaringen som barn vil menn bli lite attraktive. Med andre indre eller ytre faktorer i bildet vil den nærheten man kan få hos en kvinne lett blir seksualisert.
Kvinner kan hate sin femininitet. Mødre som har demonstrert en svak kvinne ute av stand til å forsvare sine barn eller som gir etter for mannens urimeligheter vil kunne skape det. Noen kan ut fra det ønske å bli menn eller kompenserer på andre måter.
Vi ønsker senere å fremskaffe mere stoff om dette temaet. Lisa Diamond som selv er lesbisk og rerapeut har forsket og publisert på temaet.
Kritikk:
Det som her er skrevet om utviklingsmessige teorier er dels erfaringer gjennom sjelesorgspraksis, men overveiende basert på og gjengivelse av psykoanalytiske teorier om seksualitet. Og det er en stor mengde litteratur om emnet, men det er lite av enhetlig teori da mye er kasuistikker som er vanskelige å generalisere fra.
De er derfor også heftig kritisert, (jfr. kritikken mot bekvemmelighetsutvalg/convenience samples. Se artikkelen om forskningsmetodikk) og det finnes mye litteratur på det også.
Eksempelvis siteres fra Bell: (overs.)
«..en stor majoritet av ikke-heteroseksuelle kan huske å ha erfart samkjønnet tiltrekning gjennomsnittlig 3 år før den første seksuelle kontakten.[40]
Det har vært forskjellige forslag om at homoseksualitet er resultatet av problemer i relasjonen med foreldrene, spesielt det av samme kjønn i barndommen. Disse kommer vanligvis fra den psykoanalytiske tradisjonen, basert på teorier som ikke er tilgjengelig for vitenskapelig testing. Det er også manglende empirisk evidens at terapiene basert på disse teoriene er effektive. En nøkkelstudie av Bell et al. (31) fant bare svak og ikke-signifikant evidens for noen korrelasjon mellom foreldre-barn relasjoner og seksuell orientering. Disse svært moderate korrelasjonene fremstår som usannsynlig å ha årsaksmessig betydning.» (ref)
Overnevnte påpeker korrekt svakheter i det som fremføres om årsaksforhold. Argumentasjonen er imidlertid illustrerende: 1) Bell er ingen nøytral aktør da han representerer Alfred Kinsey Instituttet. 2) Fravær av bevis er intet bevis for at et fenomen (eks traumebetydning, terapieffekt) ikke finnes. Det er svært vanskelig å fremskaffe harde fakta. Det er ikke foretatt invasive studier/ forsøk siden 1980. Ideologisk ensretting hindrer nå muligheten til å erverve videre forståelse. Det er nå endog blitt straffbart, så vi kan ikke forvente å bli klokere. 3) Indikasjoner på korrelasjon som finnes blir bagatellisert i stedet for å stimulere til større kunnskap.
For en kritisk gjennomgang av psykoanalysens syn på homoseksualitet fra et homopositivt syn, henvises til Lewes’ bok[41]/bøker.
Skam
hemmeligholdelse og selvhat er noe mange med SSA har kjent på. Skam er også et hyppig tema hos homoaktivister, enten som påstander om å bli påført skam fra andre eller et våpen for å skambelegge andre. Det forteller om temaets sentralitet.
Så lenge 95% av befolkningen ikke deler slike følelser så skal det godt gjøres å ikke føle seg utenfor, annerledes. En slik opplevelse kjenner mange på av en mengde grunner. Noen opplever seg isolert og ensomme, annerledes og fremmede blant andre menn, lenge før homoseksuelle følelser dukker opp. Å beskytte seg mot smerten ved avvisning er sentralt, noe kanskje alle kan kjenne noe til? Skam over seg selv og sin kropp er del av mange problemer. ’Homoseksualitet skaper ikke skam. Skam skaper homoseksualitet’ har noen sagt. Det er riktigere å si: ‘Skam forsterker homoseksualitet’. Det er mekanismen ved hemmelighold; den vil skape overopptatthet som forsterker problemet. Et beslektet poeng som sier noe om hvordan man kan komme videre, uttrykkes i et engelsk ordtak: «What Resists.. Persists.» Aksept av seg selv er nødvendig.
Det kan passe med en oppfordring til kristne menigheter om å stimulere til åpenhet fremfor vellykkede fasader. Det er krevende, men ærlighet er et viktig kristent ideal.
Oppsummering, diskusjon:
Problemer i vårt følelsesliv, våre relasjoner, vår seksualitet er det normale. Om man har problemer på ett område kan man være høytytende for øvrig. Derfor tenker mange at homoseksualitet bare er en ”normalvariant”, noe Freud var ambivalent til, men også tenkte, eksempelvis i hans fascinasjon for Leonardo da Vinci som var homofil.
På et område av menneskelig atferd som er så emosjonelt og moralsk influert så er svært mye av det som hevdes som vitenskap egentlig en argumentasjon for egne synspunkter. Det er ingen som er uten egeninteresse i dette feltet. Svært mange som er aktive i angrepene mot utviklingsmessige forklaringer er selv homofile. De synes å være maktpåliggende for den skeive bevegelsen på en side å fastholde fortellingen om at det «bare er sånn», man er «skapt sånn» og på den andre siden lovprise valgfrihet, flytende seksualitet og «preferanser». En lite vitenskapelig holdning og lite troverdig.
Det er nå ganske god evidens for at det skjer endring over tid av seksuell atferd og følelser på befolkningsnivå. Det er ikke fremkommet noe bevis for arvelighet i seg selv, men det synes som at noen blir født med en økt disposisjon. Fosterlivets påvirkning er et emne for utforskning som noen mener har betydning, men foreløpig uavklart. Alle typer evidens (tvillingstudier, GWAS) bekrefter at den største faktoren er miljømessige, utviklingsmessige, sosiale årsaker. Med andre ord:
Vi er IKKE født sånn, men heller ikke «blanke ark» slik Money og kjønnsideologer som Judith Butler har ment. Hvert kjønn har en disposisjon som er forskjellig strukturelt og hormonelt, men denne må utvikles. Det er samspillet mellom vårt temperament i møte med oppvekstmiljøets relasjoner og hendelser som skaper hvem vi er.
Psykodynamiske teorier fokuserer på tilknytningen til foreldre og at mye kan skje i den perioden som kanskje er mest avgjørende, 2-5 års alder. Identifikasjonen med begge foreldrene og med samme-kjønns foreldre innebærer en sunn idealisering, anerkjennelse av barnets iboende personlighet og trygghet, noe traumatiske hendelser kan ødelegge. Også fravær av en forelder har en viss påvist negativ betydning. Også senere i oppveksten kan utviklingen enten stanses eller avvike. Mobbing har betydning. Jo senere i oppveksten jo mindre fast antas avviket å sitte. Homoseksualitet er derfor ikke EN ting. Man ser som voksen også mange forskjellige uttrykk: Fra de feminiserte mennene til de man ikke ser noe utad; fra den typiske guttejenta/tomboy til kvinner man ikke skjønner er lesbiske. Og ingen er obligatorisk det ene eller det andre ut fra fremtoning. De fleste har grader av tiltrekning til begge kjønn. Eksklusivt homseksuelle følelser er en ganske liten minoritet.
De fleste som opplever det som her beskrives i sin oppvekst vil ikke utvikle avvikende seksualitet. Det må derfor være flere faktorer som samvirker på en unik måte som avgjør sluttresultatet. Alle psykiske symptomer har en multifaktoriell årsak. Det er verdt å påpeke at det er stor overhyppighet av psykiske lidelser i den «skeive» gruppen, inkl. homofile. Mange forklaringer er fremsatt, men det er lite hold i at årsaken kun er ytre faktorer, slik som «Minoritetsstress teorien».
Normalt eller Sykdom?
Om avvikende seksuell tiltrekning skal kalles normalt /lidelse / sykdom er et ideologisk og kulturelt valg.
Diagnosen «homoseksualitet» ble fjernet i diagnosesystemet DSM 3 ved avstemning og 2/3 flertall i den Amerikanske Psykiatriske foreningen i 1973 etter langvarig aktivistisk press, ikke fordi det forelå ny kunnskap. Dermed var “sykdom” ute. Sykdomsbegrepet synes lite hensiktsmessig.
Å kalle det uvanlige for normalt må bety at man mener det å være en naturlig forekommende variant. Inntil vår tid har homoseksualitet vært et spørsmål om atferd, mens vi nå hevder det å være en iboende del av personligheten, fokusert på følelseslivet. Det har å gjøre med vår kulturelle forståelse, den ekspressive individualismen, postmodernismen og den vestlige idehistorien helt fra antikkens gnostisime. jfr. Carl Trueman42. Dette dreier seg om menneskesyn og om en atferd er ønskelig, gunstig eller ikke. Det igjen er et moralsk spørsmål.
Om homoseksuell atferd er naturlig er en annen diskusjon: Naturen har forplantning som hensikt med seksualiteten. Alt annet må vel kalles «mot naturen» eller unaturlig? Hvis det er nærmest tilfeldig om man havner som hetero eller homo så er det merkelig at 95-97% blir heteroseksuelt tiltrukket. «Naturen» som argument for homoseksualitet er selvmotsigende.
Kristent menneskesyn sier at vi ikke har et autentisk, ubeskadiget indre selv som så blir skadet av samfunn og kultur, og derfor bør slippes frem mest mulig uberørt (=Rousseaus edle villmann). Derimot er vi skapt i Guds bilde, men korrumpert tvers igjennom i ånd, sjel og legeme og trenger en ny start, bli født på ny. Seksuelle følelser er en del av vår natur og kan brukes til egeninteresse eller overgis til Gud og formes til å tjene andre. Men det er ikke i bunnen av vårt psykiske liv eller det viktigste ved hvem vi ER. Vi er først og fremst relasjonelle vesener og formes hele livet i samspill med andre, spesielt i barndommen. Dette iboende selvet som man liksom ER født med og som ikke må berøres, er en misforståelse og i konflikt med både kristen og utviklingspsykologisk forståelse.
Kristne vil dessuten ha sin identitet som Guds barn som viktigere enn kjønnsoppfatninger eller følelser.
Vi tror berøringsangst for slike tema både hos terapeuter/sjelesørgere eller blant kristne er skadelig. Dessverre tenker ikke styresmaktene slik og har med lov om forbud mot «konverteringsterapi» sementert en slik, etter vårt syn, skadelig og lite vitenskapelig spesial-holdning til seksualiteten.
Endringspotensialet er ikke studert spesielt her og er et eget tema. Ettersom de fleste som definerer seg som homoseksuelle kjenner noe tiltrekning til begge kjønn, vil nok de ha vært del av klientellet fra tidligere tiders terapi / forskningsresultater, før begrepet «bifil» ble vanlig brukt.
Denne heterogeniteten betyr at det er inkonsekvent å nekte folk å søke hjelp på dette området av livet.
Til Helhet vil derfor fortsatt være en fasilitator for de som ønsker det.
Oppdatert 07.03.25
Fotnoter / Kilder:
[1] 1.Mos.9,21 ff.
[2] Rosario, M. & Schrimshaw, E. (2014). Chapter 18: Theories and etiologies of sexual orientation. In Tolman, D., & Diamond, L., Co-Editors-in-Chief (2014). APA Handbook of Sexuality and Psychology, Volume 1. Person Based Approaches. Pp. 555-596. Washington D.C.: American Psychological Association. https://www.apa.org/pubs/books/4311512
[3]APA Handbook of Sexuality and Psychology, Volume 1. Person Based Approaches.
[4] https://kinseyinstitute.org/research/publications/kinsey-scale.php.
[5] Diamond M. Homosexuality and bisexuality in different populations. ArchSexBehav.1993 aug;22(4):291-310. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/8368913/
[6] Ott M.Q., M. Corliss, H., Wypij, D., Rosario, M., Austin, B. (2011) Stability and change in self-reported sexual orientation in young people: Application of mobility metrics. ArchSexBehav,2011 40: 519–532. doi:10.1007/s10508-010-9691-3; Author manuscript available in PMC 2012, June 1.
[7] Laumann, E.O., Gagnon, J.H., Michael, R.T., and Michaels, S. (1994). The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States. Chicago and London: The University of Chicago Press.
[8] Diamond, L.M., & Rosky, C.J. (2016). Scrutinizing Immutability: Research on Sexual Orientation and U.S. Legal Advocacy for Sexual Minorities. J. Sex Res. May-Jun; 53 (4-5):363-91 DOI:10.1080/00224499.2016.1139665 https://www.semanticscholar.org/paper/Scrutinizing-Immutability%3A-Research-on-Sexual-and-Diamond-Rosky/7a49cfc89f2a5e0bc60fc28e287b109890161b28
[9] Pela, C., & Sutton, P. (2021). Sexual Attraction Fluidity and Well-Being in Men: A Therapeutic Outcome Study. Journal of Human Sexuality, 12, 61-86.
[10] Diamond, L. (2014). Chapter 20: Gender and same-sex sexuality. In Tolman, D., & Diamond, L., Co-Editors-in-Chief (2014) APA Handbook of Sexuality and Psychology, Volume 1. Person Based Approaches. Washington D.C.: American Psychological Association.
[11] Office of National Statistics, Sexual Orientation UK(2017). De fant at 17% av LGB indiv. I 2017 var gift, 71% til motsatte kjønn. En nasjonal representativ studie fra U.S.(Herek et al.(2010) fant at av biseksuelle som var i relasjon var 88% av menn og 90% av kvinner til det motsatte kjønn.
[12] Lefevor, G. et al.(2019)Satisfaction and health within four sexual identity relationship options. Journ Sex and Marital Therapy. https://doi.org/10.1080/0092623X.2018.1531333
[13] Kinnish KK, Strassberg DS, Turner CW: Sex Differences in the Flexibility of Sexual Orientation: A Multidimensional Retrospective Assessment. Arch. Sex. Behav 2005, 34:173–183 10.1007/s10508-005-1795-9.
[14] Diamond, L.M., & Rosky, C.J. (2016). Scrutinizing Immutability: Research on Sexual Orientation and U.S. Legal Advocacy for Sexual Minorities. J. Sex Res. May-Jun; 53 (4-5):363-91 DOI:10.1080/00224499.2016.1139665
https://www.semanticscholar.org/paper/Scrutinizing-Immutability%3A-Research-on-Sexual-and-Diamond-Rosky/7a49cfc89f2a5e0bc60fc28e287b109890161b28
[15] Katz-Wise S.L., Todd K.P: The Current State of Sexual Fluidity Research. Curr Opin Psychol. 2022 Oct 25;48:101497. doi: 10.1016/j.copsyc.2022.101497
[16] Laumann, E.O., Gagnon, J.H., Michael, R.T., and Michaels, S. (1994). The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States. Chicago and London: The University of Chicago Press.
[17] The APA Handbook of Sexuality and Psychology: Mustanski, B., Kuper, L., and Geene, G. (2014). Chapter 19: Development of sexual orientation and identity. In Tolman, D., & Diamond, L., Co-Editors-in-Chief (2014). APA Handbook of Sexuality and Psychology, Volume 1. Person Based Approaches. Pp. 597-628. Washington D.C.: American Psychological Association. (“Sexual Abuse”, pp. 609-610.) https://www.apa.org/pubs/books/4311512
De sier at barndoms seksuelle overgrep har assosiative og potensielt kausale linker til på en gang å ha hatt samkjønnet partner. (1:609-610)
[18] Wilson, H. & Widom, C. (2010). Does physical abuse, sexual abuse, or neglect in childhood increase the likelihood of same-sex sexual relationships and cohabitation? A prospective 30-year follow-up, Archives of Sexual Behavior, 39:63-74, DOI 10.1007/s10508-008-9449-3
[19] Bell et al., Sexual Preference: Its Development in Men and Women; Xu and Zheng, “Does Sexual Orientation Precede Childhood Sexual Abuse?” Bloomington: Indiana University Press, 1981.
[20]Fergusson, D., Horwood, L., Beautrais, A. (1999). Is sexual orientation related to mental health problems and suicidality in young people? Archives of General Psychiatry, 56:p. 878.
[21] Francis, A. M. (2008). Family and sexual orientation: The family-demographic correlates of homosexuality in men and women. Journal of Sex Research, 45 (4):371-377. http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00224490802398357?scroll=top&needAccess=true
[22] Udry, J.R., & Chantala, K. (2005). Risk factors differ according to same- sex and opposite-sex interest. Journal of Biosocial Science, 37:481–497. http://dx.doi.org/10.1017/S0021932004006765
[23] Frisch, M. & Hviid, A. (2006). Childhood family correlates of heterosexual and homosexual marriages: A national cohort study of two million Danes. Archives of Sexual Behavior, 35, pp. 533-547. https://link.springer.com/article/10.1007/s10508-006-9062-2
[24] Frisch, M. & Hviid, A. (2007). Reply to Blanchard’s (2007) “Older-sibling and younger-sibling sex ratios in Frisch and Hviid’s (2006) national cohort study of two million Danes.” Arch Sexual Behavior, 36, 864-867. https://link.springer.com/article/10.1007/s10508-007-9169-0
[25] https://edition.cnn.com/2025/02/20/health/lgbtq-population-rise-united-states-wellness/index.html
[26] Davies J.(2016)Sammenbrudd. Hvorfor Psykiatri gjør mer skade enn gagn.kap.12, s.183-206. Abstrakt forlag,Oslo. (orig.utg. eng.: (2013) Cracked. Why Psychiatry is doing more harm than good. Icon Books.)
[27] Laumann, E. et al. (1994). The Social Organization of Sexuality: Sexual Practices in the United States. Chicago and London: The University of Chicago Press.
[28] Mercer,C. et al.(2013) Changes in Sexual Attitudes and Lifestyles in Britain Through the Life Course and Over Time: Findings from the National Survey of Sexual Attitudes and Lifestyles (NATSAL) The Lancet, 382(9907),1781-1794. https://www.thelancet.com/action/showPdf?pii=S0140-6736%2813%2962035-8
[29] Dette er en vesentlig impuls til dagens påstander om vår seksualitet som vesentlig for egen identitet, hvem man ER. Dette er uttrykk for den postmoderne forestillingen om mennesket, den «ekspressive individualismen» som er verdt å fordype seg i bakgrunnen for. Vi anbefaler boken til Carl Trueman: Strange New World. SD Books 2022. eller den større: The Rise and Triumph of the Modern Self. SD Books 2020.
[30] Psykolog J.Nicolosi sr. har uttalt at 80% av hans klienter hadde dette dilemma i livet.
[31] Bieber I. et al: Homosexuality. A Psychoanalytic Study of Male Homosexuals.New York: Basic Books, 1962.
[32] Green R.: The Sissy Boy Syndrome: The Development of Homosexuality. Yale University Press,1987.
[33] Bem,D.(1996) Exotic becomes erotic: A developmental theory of sexual orientation. Psychological Review 103,320-335. https://labs.psych.ucsb.edu/roney/james/other%20pdf%20readings/Bem%25201996%2520Exotic%250becomes%2520erotic.pdf
[34]Hallman, J.(2008)The Heart of Female Same-Sex Attraction: A Comprehensive Counseling Resource. Downers Grove, IL: InterVarsity Press.
[35] Zuger,B.(1988)Is early effeminate behavior in boys early homosexuality? Comprehensive Psychiatry, 29,509-519. Flere forfattere bemerker dette fenomenet, bl.a. Zucker, K.
[36] Kosky R. (1987)Gender-disordered children: Does inpatient treatment help? Medical Journal of Australia, 146,565-569. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/3614045/
[37] Kohut H. (1971)The Analysis of the Self: A Systematic Approach to the Psychoanalytic Treatment of Narcissistic Personality Disorders. Madison, Connecticut: International Universities Press.
Det kan også tenkes at de som anser seg som «for det meste heteroseksuelle» kan kjenne homoseksuelle tendenser under stress der selvfølelsen er svekket.
[38] Christopher Bollas har beskrevet slike mekanismer hos noen analysander. (pers.meddelelse)
[39] Janelle Hallmann: pers. meddelelse.
[40] Bell et al., Sexual Preference: Its Development in Men and Women.1981. "An official publication of the Alfred C. Kinsey Institute for Sex Research."
[41] Lewes,K.(1988) The psychoanalytic theory of male homosexuality. Simon and Schuster, New York. Han har også publisert en nyere bok: Psychoanalysis and Male homosexuality (1995). Forfatteren er selv homoseksuell og hans motiv er tydelig et ønske om normalisering, depatologisering.
42) Trueman Carl T.(2022)Strange New World: How Thinkers and Activists Redefined Identity and Sparked the Sexual Revolution. Crossway