Disse problemstillingene gjelder all forskning basert på innhenting av subjektive data fra mennesker. Jo mer tema dreier seg om meninger, livssyn, moral, jo mindre kan man forvente at svarene er objektivt sanne og man trenger derfor gjentatte undersøkelser på flest mulig antall personer og med varierende livssituasjoner.
Gullstandarden innen forskning er prospektive RCT = undersøkelse(Trial) av en intervensjon sammenlignet med en annen (f.eks.: vanlig behandling(Control) vs. ny), tilfeldig valgte deltakere i de to gruppene (loddtrekning/Randomised), verken behandler, deltaker eller undersøker vet på forhånd hvilken behandling man får. Dette lar seg gjøre med tablettbehandling, men opplagt ikke når man undersøker seksuelle følelser eller opplevelser!
Hva man kan gjøre for å oppnå kunnskap:
-Man kan ha kontrollgrupper, dvs. at man sammenligner med noen som ikke får samme behandling, men ellers har like vilkår. Ellers har studiene lav verdi.
-Studier over tid av samme data er verdifulle ved å sammenligne før og etter en intervensjon, slik som selvmordsforsøk, tablettbruk eller div. velvære-skåringer.
-Harde data er mer troverdige, slik som sykmeldingsgrad/arbeidsevne, sykehusinnleggelser. Da slipper man å måtte stole på deltakernes ærlighet eller forskernes objektivitet.
- En måte å få sikrere resultater er Metastudier = Studier av studier. Man slår sammen alle studier man kan finne, vurdere deres kvalitet/pålitelighet, for så å trekke konklusjoner som baserer seg på mange flere personer enn enkeltstudier. Men denne type studier er like utsatt for verdimessig skjevhet fra forfatterne, slik som tendensiøs utvelgelse av studier og tolkning. Det er vanskelig å slå sammen studier som kan bruke forskjellige spørreskjemaer, problemstillinger, utvalg av personer, etc.
Svakheter ved studier:
Forskernes egne syn og verdier er avgjørende for valg av fokus, for utforming og for tolkning av resultater. Det mest uttalte kan kalles Aksjonsforskning; Man forsker for å finne beviser for det man allerede har konkludert med og med hensikt til å bruke dem i sin aktivisme. Man kan da manipulere på mange måter:
- Selektivt utvalg: Det er da vanlig å rekruttere fra selekterte grupper som man likevel trekker generelle slutninger fra, sk. «convenience samples», bekvemmelighetsutvalg.
Eksempler: Rekrutterer fra klubber for skeive, plakater på homsebarer og andre steder man treffer flere av de man ettersøker. Det blir derfor et ikke-representativt utvalg. Hvis man vil påvise manglende effektivitet eller skade av terapi for LHBT-gruppen kan man rekruttere fra de som identifiserer seg som det og pr. definisjon ikke har hatt nytte. Shidlo og Schroeder(2002)1) rekrutterte eksempelvis med: ”Har du gjennomgått rådgivning eller terapi der du ble oppmuntret til å bli heteroseksuell? xxx-organisasjon ønsker å høre fra deg. Organisasjonen driver et prosjekt med tittel: ”Homofobiske terapier: Dokumentering av skadene.” Resultatet er da gitt. (Den artikkelen er en av kjernekildene til påstander om skade ved ”homo/ konversjonsterapier”) Likevel: De fikk så mange svar som viste positive effekter at de måtte endre teksten i invitasjonen. Denne studien brukes aktivt som støtte for homoaktivistiske påstander uten hensyn til dens begrensede verdi grunnet det skjeve utvalget. En mengde studier gjør det samme, inkl. Bufdirs undersøkelse om konverteringsterapi blant kristne med formål om å fremskaffe eksempler på negative erfaringer.
- Manglende objektivitet i tolkningen: En studie med lignende design av Robert Spitzer2) gjort etter fjerningen av homoseksualitet fra diagnoselisten DSM i 1973, undersøkte 200 med opplevd nytte av terapi. Majoriteten opplevde endring av dominerende homoseksuell til dominerende heteroseksuell orientering etterpå, men fullstendig endring var uvanlig. (NB!)(0,5) Studien ble heftig angrepet i ettertid, dels for design, dels ble den underslått eller feilfremstilt.Etter angrep fra aktivister/”forskere” i over et 10-år ønsket han å trekke tilbake studien. Det er slående hvor forskjellig slike studier mottas helt avhengig av hvilken politisk sak de tjener.
En undergruppe av dette er:
- Skjev publisering av resultater. Kun ønskede funn offentliggjøres. Dette er man oppmerksom på når det gjelder industrisponsede medikamentstudier, evt. blir små forskjeller blåst opp, slik det ofte gjøres med antidepressiva. Men nylig fikk vi publisert et eksempel ang. kjønnsstudier. Johanna Olson-Kennedy som er en kjent kjønnsaktivist måtte innrømme at hun lot være å publisere en studie3) som viste at mental helse ikke ble bedret av kjønnshormoner/blokkere, fordi det motsa hennes meninger! Studien var regjeringsstøttet med $10 millioner!
Et beslektet fenomen er avsløringen av foreningen for transmedisin WPATH, der behandlere som er medlemmer i organisasjonen åpent vedkjente seg sitt manglende grunnlag for sine behandlingsintervensjoner.4) Foreningens retningslinjer «Standards Of Care», nylig utgitt i versjon 8 blir av mange nå kalt pseudovitenskapelig,5) 6)blir brukt som faglig grunnlag for behandling, slik som ved HKS i Oslo, men har svak faglig empiri bak seg.
- Materialet er dårlig kvalitetssikret, eksempelvis online-spørreskjema (jfr. Bufdir-u.s.om konverteringsterapi), betaling for å delta, kun ett spørsmål pr. tema uten å sjekke om det er forstått riktig. Ledende spørsmål: “Har noen prøvd å få deg til å endre deg?” -indikerer tvang uten at det trenger å være tilfelle.
- Uklare definisjoner og problemstillinger: Typisk eksempel er å forske på “konverteringsterapi” uten klar definisjon på forhånd eller den er så vid/diffus at man lett kan drukne gunstige resultat med dårlige. Man blander hva man undersøker, eksempelvis terapi, rådgivning, sjelesorg, spørsmål, enkle meningsytringer, tvang, fysiske inngrep.
- Manipulere data ved å unngå å bruke utgangsverdier (ex: psykiske problemer på forhånd). En nylig artikkel 7) om terapi overfor LHBT som påsto at det økte selvmordstanker og forsøk, gjør nettopp dette og demonstrerer betydningen. Når en annen forsker8) inkluderte forhåndsdata fikk man det motsatte resultat: Terapi reduserte selvmordstanker i stedet for at man først antok det motsatte. Når slike data foreligger, er det direkte forskningsjuks å skjule dem.
Dette er eksempel på en av de vanligste og største feiltolkningene:
- Assosiasjon er ikke årsakssammenheng. Dette er noe man ser i de fleste studiene det henvises til i politisk debatt og som skeive aktivister bruker som dokumentasjon. Dette blir som å påstå at antidepressive medikamenter er årsaken til depresjon fordi man finner at flere som bruker slike medikamenter er deprimerte enn andre, og at konklusjonen er at medikamentene bør forbys.
Hvis to ting opptrer samtidig, betyr det ikke at det ene skyldes det andre! De med selvmordstanker har større indre problemer og vil derfor i større grad søke hjelp og terapi enn andre. Dette er en vesentlig feil som en rekke studier regelmessig gjør, ikke minst det vi har kalt for «aksjonsforskning». I tillegg til allerede nevnte, se 9) En rekke flere kan gis ved behov!
Vi påviser også at lovfremlegget til Lov om forbud mot konverteringsterapi ble begrunnet med slik «vitenskap». (se vår høringsuttalelse)
Alt dette er grov forskningsuredelighet, men er likevel vanlig
For de som vil gå mer i dybden om problemene med denne type sosiologisk forskning, henvises til et kompendium som omhandler et annet, men beslektet tema: Forskning på samkjønnede foreldre.10) Problemstillingene er de samme. Den påviser de problemene som finnes i tolkningen av resultater. En rekke metastudier har dukket opp også etter denne tiden som med brask og bram hevder at forskning har bevist at likekjønnede foreldre er like bra for barna som ulikekjønnede. Nevnte kompendium fastslår at man ikke kan vite det ut fra forskningen. Dessuten vet vi fra annen erfaring at det er negativt for barnet å ikke ha kontakt med begge biologiske foreldre. Det er også et moralsk spørsmål forskning ikke kan besvare: Er det riktig overfor barnet å frata det en av foreldrene med hensikt? Hvorfor forsker man da på dette overhodet?
Dette er typer problemstillinger som er aktuelle for all slik sosiologisk/psykologisk forskning.
Konklusjon:
I vår postmoderne kultur er dessverre forskningsfunn ikke lenger mulig å stole på som objektiv kunnskapsinnhenting. Alt har blitt politikk, mest av alt kjønnsforskning.
Det er nesten nødvendig å vite artikkelforfatternes standpunkter. Hva er deres historikk? Hvem arbeider de for? For de som ikke kjenner den faglige verden er en god indikasjon på deres ståsted å legge merke til forfatternes språkbruk. Bruker de kritikkløst kjønnsideologiens begreper? («sex/ gender assigned at birth», gender-confirming, minority-stress, etc.) Ikke minst: Er konklusjonene en frukt av resultatene eller blir de tolket slik at de styrker et forutinntatt standpunkt? -Gjerne også med innspill til politiske tiltak. Hvilke datasett blir brukt i undersøkelsen? Det er relativt mange studier som er gjort på et fåtall datainnsamlinger i USA (ex. «The Trevor Project») og er jo da avhengig av troverdigheten til grunnlagsmaterialet. Vær spesielt oppmerksom på The Williams Institute, som er en aktivistisk pro-LGBTQ tenketank, ikke et ordinært universitet/forskningsinstitusjon. Publikasjoner fra dem er gode eksempler på aksjonsforskning. Se (9)
I den postmoderne tenkningen har man forlatt sannhetsbegrepet helt og gjort det til en subjektiv og emosjonell størrelse. Dermed er grunnlaget for all forskning i fare. Det er en grunn til at det blir så skarp konfrontasjon med kristen tenkning.
Oppdatert 05.03.25
Fotnoter/henvisninger:
1) Shidlo, A., & Schroeder, M. (2002). Changing sexual orientation: A consumers' report. Professional Psychology: Research and Practice, 33(3), 249–259. https://doi.org/10.1037/0735-7028.33.3.249Rapport av subjektiv misnøye. De fant at 85% opplevde noe “harm”.Ettersom de rekrutterte på dette grunnlaget var det lite oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende var at 61% opplevde “noe hjelp” av behandlingen.
2) Spitzer R.L.(2003) Can Some Gay Men and Lesbians Change Their Sexual Orientation? ArchSexualBehavior, 32(5), 403-417.
3)https://www.nytimes.com/2024/10/23/science/puberty-blockers-olson-kennedy.html?searchResultPosition=3
4) https://environmentalprogress.org/big-news/wpath-files?fbclid=IwY2xjawHmnIFleHRuA2FlbQIxMAABHUf3Yva4d_yVfTWllCUaPJEPaLQRF3UY5cY7mu1SQdKvoHL3qhgqitNBwQ_aem_akKk-7-cKKu28QoXymUnZQ
6) https://www.alabamaag.gov/wp-content/uploads/2024/10/2024.10.15-Ala.-Amicus-Br.-iso-TN-FINAL.pdf?fbclid=IwY2xjawHmmzlleHRuA2FlbQIxMAABHdnRSahhyKMWK6Rc2za5ZCP-zs-11NtmdounVBR4rvc3NZIP23H-mY-Gog_aem_05GVv7nktzWW0FJr-xeANw
7) Blosnich, J., Henderson, E, Coulter, R, Boldbach, J., & Meyer, I. (2020). Sexual orientation change efforts, adverse childhood experiences, and suicide ideation and attempt among sexual minority adults, United States, 2016-2018.Journal of Public Health Surveillance, 110(7), 1024-1030. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32437277/
8) Sullins, D. (2021). Sexual orientation change efforts (SOCE) reduce suicide: Correcting a false research narrative.http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3729353
9) Turban, J.L., Becksith, N., Reisner, S.L. & Keuroghlian, A.S. (2019). Association between recalled exposure to gender identity conversion efforts and psychological distress and suicide attempts among transgender adults. JAMA Psychiatry, published online. https://jamanetwork.com/journals/jamapsychiatry/article-abstract/2749479
10) https://eppc.org/docLib/20030423_No_Basis.pdf