I følge Lille Norske Leksikon[1]står det: «Å vere homofil er ei seksuell orientering og noko ein blir fødd som». Slår man opp i den mer omfattende Store Norske Leksikon er denne påstanden ikke nevnt. Ingen steder begrunnes den. Nylig uttalte Gyrid Gunnes i avisa Dagen[2]: «De (skeive) er feil i kraft av en medfødt egenskap.» Mange lignende uttalelser kan lett finnes.

Denne forståelsen er altså utbredt. Slike uttalelser har blitt en emosjonell-politisk affære og temaet er ikke lenger bare et forskningsfelt. At man opplever alltid å ha vært sånn trenger ikke bety at egenskapene er medfødt.

Man kan være født sånn grovt sett av to årsaker: Genetisk eller grunnet påvirkning i fosterlivet.

 

Genetiske årsaker

Fra tidligere tenkte man i større grad at at ren genetikk kunne forklare homoseksualitet. (se endring av uttalelser hos for eksempel APA.)Man erkjenner nå i større grad komplekse årsaksforhold, medfødte, biologiske og miljømessige.

Det er imidlertid ikke funnet noen sikre bevis for arvelighet. Vanlig fornuft tilsier at en egenskap som ikke videreføres i arvematerialet vil gradvis uttynnes og forsvinne og homoseksuelle får i liten grad barn. Derfor har man tenkt at et aktuelt gen må sitte på X-kromosomet og samtidig kunne ha andre positive effekter som gjør at den videreføres.

I 1993 publiserte Dean Hamer en studie som mente å finne forandringer på et område av X-kromosomet, Xq28 hos homofile. Studien ble gjentatt og man både reproduserte og ikke samme funn. Den fikk mye kritikk, bl.a. var det få antall deltakere.[3](fotnoten det henvises til gir en god oversikt over temaet inntil 2018)

Hamer valgte likevel å ikke gå videre med undersøkelser av dette da han, selv homofil, fryktet at et påvist lokalt gen etter hvert ville gjøre det mulig å fjerne gen defekten og utrydde all homoseksualitet.

 

Tvillingstudierer en klassisk måte å få inntrykk av arvelighet. Man reduserer miljøeffekten ved å studere eneggede (MZ) i forhold til toeggede (DZ) tvillinger.

Studier finner generelt høyere likheter mellom eneggede tvillinger, men hvis man skal fjerne den sosiale påvirkningen fullstendig må eneggede tvillinger separeres rett etter fødselen og vokse opp i forskjellige miljø. Tvillingstudier finner at det er større hyppighet mellom MZ, 60 – 20% enn DZ,30 – 0%. Mellom ikke-tvillingsøsken der en er homoseksuell er hyppigheten av at den andre er det 20-9%, hvis det er motsatte kjønn som er homofil er hyppigheten betydelig mindre.[4]  Skiller man mellom menn og kvinner finner man tendens til flere blant mannlige enn kvinnelige. Disse studiene har naturlig nok få antall inkludert. Man ser en økende hyppighet, men selv hos MZ der arvestoffet er identisk er det halvparten eller fler som IKKE har lik seksuell orientering, noe som beviser at ren genetikk ikke er hele årsaken, men kannspille inn.

 

Nå er det imidlertid gjort en større genplottstudie (GenomWideAssociationStudy) der man med et høyt antall deltakere kan se sammenfallende hyppighet av genkombinasjoner i en populasjon med selvrapporterte seksuelle aktiviteter. Dette gir muligheter man ikke hadde tidligere. En stor slik studie ble publisert i 2019[5](Ganna A. et al) konkluderte med at de kunne anslå en 8 – 25%arvelighetskomponent ved homofili slik de definerte det (ganske bredt).Forfatterne sammenfatter at studien: «reveals five loci and high polygenicity. Follow-up analyses show potential biological pathways; show genetic correlations with various traits; and indicate that sexual preference is a complex, heterogeneous phenotype.” [6] Disse «traits» er personlighetstrekk, slik som nysgjerrighet/ utforskningstrang/ risikovilje. Slike trekk vet vi er genetisk betinget. Noen avisoppslag fremstilte dette som at genetisk årsak var funnet: «Research Finds Genetic Links to Same-Sex Behavior» sa Wall StreetJournal. Når forskerne oversatte resultatene til en skår for et enkeltindivid, ville den genetiske variasjonen forklare under 1%.

Å i det hele tatt se for seg enkle genetiske sammenhenger i noe så komplekst som menneskelig seksualitet vitner om liten forståelse for hvordan vi utvikler oss og fungerer som mennesker og hvor kompleks genetikken og følelseslivet er.

 Konklusjon 1:

Det er umulig å forutse et menneskes seksualitet utfra genomet. Det kan også slås fast som bevist at den genetiske innflytelsen på seksuell atferd og følelser er liten og av underordnet betydning. Mye av sammenhengen som finnes kan tolkes som en frukt av disponerende personlighetstrekk. Det harmonerer også med de erfaringer man har i praksis.

 Det kan bety at de med visse personlighetstrekk lettere blir homoseksuelle/ trans. ”Man kan se det på barnet”. . og bidra til å skyve det i den retningen. Utviklingen starter tidlig i barndommen og kan derfor oppleves medfødt.

Påvirkning i fosterlivet

Man tenker seg at det kan ha foregått en varierende hormonell påvirkning på fosteret fra moren.

Det vil da potensielt være mest krevende for gutter med testosteronnivå som skal motvirke morens østrogennivå. Eksperimentelle studier hos marsvin har gitt støtet til antakelser om dette. Se henvisning Whitehead N.(2019),der disse teoriene diskuteres.[7]

En del observasjoner gir støtte til en slik ide:

1.      Nummer i søskenflokken. Homoseksuelle menn har flere eldre brødre enn heteroseksuelle. Odds ratio øker med 33% med hver eldre bror, men sjansen totalt sett er svært lav (anslått 1 av 7 som resultat av dette) [8]Man tenker seg maternell immunrespons som øker med antallet guttefostre.

2.      Peke-ringfingerlengde. Det er funnet en viss kobling til forholdet mellom peke- og ringfingerlende(2D/4D), noe som er antatt å være en markør for prenatal androgen eksponering da menn har signifikant lavere tall enn kvinner.(dvs. kortere peke enn langfinger) og at homofile menn har høyere verdier enn heteroseksuelle. I en studie fant de at det ikke var tilfelle for kvinner.[9]https://www.sciencedirect.com/topics/nursing-and-health-professions/second-to-fourth-digit-ratio

Disse funn har generert hypoteser om hormonell påvirkning, men er ikke bevis for at dette er den korrekte forklaring. Man kan også forklare ‘flere brødre’-observasjonen med relasjonell dynamikk som mulig årsak, desto mer når de absolutte tallene er så små. Dette er et forskningsfelt man finner indikasjoner for å gå videre i.

 

Andre funn:

Det er samvariasjon mellom foreldrenes inntekt og likekjønnet/bi seksualitet, mest i befolkningen med lavest inntekt. (lavere inntekt=mer avvikende seksualitet) [10]Vi vet fra tidligere at jenter kommer tidligere i puberteten under fattige kår. Det er altså ganske sannsynlig at psykososiale forhold eller kosthold etc. påvirker den hormonelle status.

 Eksperimentene til en av pionerene til kjønnsideologien, psykologen John Money ble gjort ut fra hans teori om at kjønnsidentitet var sosialt skapt (ideen om at vi blir født som «blanke ark»). Det var han som innførte begrepet «gender» for å skille fra biologien («sex»). Mest kjent er David Reimer[11]skandalen, hans første eksperiment. Reimer ble operert til å se ut som jente og oppdratt slik, men falt aldri til ro i sin kvinne-identitet og sannheten ble avslørt rett før puberteten. Senere begikk han selvmord. Dette tjener som bevis for at vi har biologisk/medfødte kjønnstilbøyeligheter og at det i mindre grader sosialt bestemt. Dette blir av trans-aktivister brukt som bevis for at de med kjønnsoverskridende atferd også er født med den tilbøyeligheten. Man forutsetter da en ukjent annerledes hormonell påvirkning i fosterlivet enn den Reimer fikk. Merk at foster-hormonell påvirknings-teorier er mest aktuelle for menn og mannlig seksualitet.

 Det er her ikke drøftet forskjellen mellom mannlig og kvinnelig homoseksuell tiltrekning, men den er betydelig. Det blir noe mer drøftet i artikkelen om «blitt sånn».  

Her nevnes kun flg:

Lisa Diamond som har studert kvinnelig homoseksualitet grundig påpeker et annet funn ved den siste GWA Studien 2019, at det er forskjellige gener som er koblet til overhodet å ha vært involvert i samkjønnet seksuell atferd og de gener som er koblet til graden av samkjønnet/ forskjelligkjønnet atferd. Det ser hun som et bidrag i forståelsen av flytende seksualitet, eksempelvis biseksualitet.[12]Dette tema kan sees fra flere sider, men kan også brukes for å støtte et ‘født sånn’ syn.

At det for begge kjønn er en betydelig spredning i graden av tiltrekning til samme vs. motsatte kjønn er kjent helt fra Alfred Kinseys skala[13]for evaluering av dette.  Denne modellen er basert på en binær/ biologisk forståelse av kjønn, noe som i dag blir utfordret av ny kjønnsideologi (skeiv teori).  

  

SAMMENFATNING av forskning på årsaker til samkjønnet tiltrekning:

 

Er man født med en homoseksuell legning?

Svar: Nei.

 

Er man født med tilbøyeligheter, disposisjoner?

Svar: Ja, til en viss grad.  

Man har to antatte kilder til dette:

-         Genetisk, som er mest pålitelig kvantifisert til mellom 5 og 28% (med forbehold)

-         Intrauterin hormonell påvirkning, som det er indirekte indikasjoner på som gjør det til en teori det er grunn til å utforske videre. Effekten er lav totalt sett og kan uansett ikke gi fullgod forklaring på seksualitetsutvikling.

Gjeldende konklusjon (uansett hva man ytterligere måtte finne) en at :

Seksuell orientering (og kjønnsinkongruens) har «multifaktorielleårsaker av genetisk, hormonell, miljømessig og sosial art»,[14]slik fagorganisasjoner nå vanligvis uttaler seg.

 Det vil alltid måtte være mange sammenfallende påvirkninger for å skape noe så komplekst som menneskets følelsesliv. Både-og er alltid riktigere enn enten-eller.

 

 

Hvorfor er det så mange tror på eller som opplever seg selv eller andre som ‘født sånn’?

Eksempelvis: «Jeg har hatt det slik så lenge jeg kan huske».

Svar:

-  Man tror valget står mellom Født sånn eller Valgt sånn. Dette er en misforståelse. Svært få (sannsynligvis ingen) har bevisst valgt dette. Noen kan huske viktige hendelser og valg de tok ut fra det som har påvirket dem, men vi har til gode å høre om noen som i utgangspunktet har ønsket å bli homoseksuelle og tatt valg med det motivet. (Det nærmeste vi har kommet er presentasjonen til boka av Nylund og Trettebergstuen: «Homo»: "Vil du bli homo?") Forresten er det vel ikke noen som mener at man bevisst velger en psykisk lidelse heller?

-  På 60-70-tallet trodde man mye mer på arvelighet ved psykiske lidelser/tilstander og man lette etter «schizo-genet» blant mye annet. Arvelighet har blitt et mye mer komplekst felt. Epigenetikk er bl.a. en ganske ny forståelse (genene uttrykkes forskjellig avhengig av miljøet) Kunnskapen i folket henger etter hva man vitenskapelig vet, spesielt når ting blir mer komplisert enn man har trodd eller det går på tvers av det man ønsker.

-  Vi ønsker oss enkle forklaringer uansett hvor komplisert ting er.

-  Barnets psykoseksuelle utvikling skjer tidlig, 3-4 års alder er viktig og er påvirkelig av relasjonelle faktorer. Derfor kan det oppleves som alltid å ha vært slik,spesielt fordi også karaktertrekk spiller inn. (se mer i artikkelen «Blitt sånn»)

-  Ideologiske endringer(‘kjønn er en følelse’) påvirker noen folks virkelighetsforståelse og dermed tolkningsramme. Det er igjen en følge av:  

-  Politisk-strategisk påvirkning/ propaganda,
Jfr. Blikk  no.3/2011: Intervjuer spør: ”Jeg har lest LLHs(forløper for FRI) prinsipprogram, og der står det mye, blant annet ‘ens seksualitet kan endre seg og må betraktes deretter.’ Den gang jeg var homopolitisk aktiv, ville kristne ‘reorientere’ oss, og vi sa at det ikke gikk. Nå er reorientering nærmest programfestet i LLH.”

Daværende leder Bård Nylund svarer: "Vi var opptatt av essensialisme så lenge vi ble diskriminert. Den strategien var vellykket. Nå som rettighetene er på plass, og samfunnet muligens har endret seg noe, kan nok noen oppleve at ens liv har mange aspekter.”

En rund formulering for at ‘vi løy og visste bedre, men det fremmet vår agenda’.

Argumentet blir fortsatt brukt ved behov. Og folk tror det, bl.a. kirkefolk som har dette som en premiss for å fremme homopolitiske standpunkter i kirken, slik som likestilling mht. ekteskap.

 

  

KJØNNSINKONGRUENS, KJØNNSIDENTITETSFORSTYRRELSE

 

Denne tilstanden er ikke tatt med i omtalen om homofili, men kan komme som egen artikkel senere. Det er imidlertid et par momenter av interesse:

·      Sammenheng følelser/identitet: Det er en markert assosiasjon mellom kjønnsinkongruens hos barn og voksen seksuell orientering[15],aller sterkest for gutter. Dette kan antyde at årsaksforhold langt på vei er de samme for avvikende seksuelle følelser som for kjønnsidentitet. Praktisk erfaring støtter også den store overlappen som finnes. Noen ganger kan man forstå ønske om fysiske kjønnsinngrep som en videreføring av den emosjonelle tilstanden: «det er noe mer enn samkjønnet tiltrekning alene». Eller begge tilstander kan forstås som forskjellige uttrykk for samme kjerneproblematikk.  Det man vet om tvillingstudier og annen arvelighetsforskning viser omtrent det samme som for homofili.

·      Biologi og identitet: Å tenke om seg selv som annet kjønn blir omtalt som «en følelse» i dagens språk, men det involverer både følelser og tanker, ikke minst tolkninger/ forståelse av virkeligheten. Derfor blir dette ennå mer komplekst og ennå mindre styrt av biologi. De emosjonelle faktorene er lettest å tenke seg blir påvirket av kjønnshormoner og dermed biologi. Forskning på dette er historisk svært sparsom, men for tiden er man svært opptatt av å forske på årsaker.[16]Hjernescanninger for å fastslå kvinnelig/mannlig hjerne eller midt i mellom har ikke kunnet vise noe overbevisende og tolkning kompliseres av at hjernen påvirkes av dens bruk - den formes av oss selv!

·      Konklusjon: Ingen kan fastslå biologiske årsaker til kjønnsinkongruens. Mange funn overbeviser de troende, men ingen overbeviser de skeptiske. En artikkel der forfatterne synes å tro på den nye kjønnsideologien gir en oppsummering fra den siden.[17]Må leses som et partsinnlegg.

 

 

 

  

 

[1] https://lille.snl.no/homofi

[2] Dagen papirutgave 22.2.25

 [3] https://www.science.org/content/article/study-gay-brothers-may-confirm-x-chromosome-link-homosexuality-rev2

[4]https://www.researchgate.net/publication/43526143_Genetic_and_Environmental_Influences_on_Sexual_Orientation

[5] https://www.nature.com/articles/d41586-019-02585-6 . Nature artikkelen: «No gay gene».

[6] AndreaGanna et al. Science 2019;365:eaat7693

 [7]https://www.researchgate.net/publication/330262994_Prenatal_hormones_are_only_a_minor_contributor_to_male_brain_structure_in_humans

[8] Blanchard,R. (1997). Birth order and sibling sex ratio in homosexual versus heterosexualmales and females. Annual Review of Sex Research, 8, 27–67.

 [9] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12872893/Lippa R.A. Are 2D:4D finger-length ratios related to sexual orientation? Yesfor men, no for women. J Pers Soc Psychol.2003 Jul;85(1):179-88.

[10] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36503288/Manning J.T., et al. Parental Income and the Sexual Behavior of Their AdultChildren: A Trivers-Willard Perspective. Evol Psychol.2022, PMID:36503288.

[11] https://en.wikipedia.org/wiki/David_Reimer  Det er nå mye omtale av dette, inkl. flereyoutube videoer.

[12] Diamond L.M: The New Genetic Evidence on Same-GenderSexuality: Implications for Sexual Fluidity and Multiple Forms of SexualDiversity. JournSexReserach 2021, Pages 818-837 | Published online:23 Feb 2021 https://doi.org/10.1080/00224499.2021.1879721

[13] https://kinseyinstitute.org/research/publications/kinsey-scale.php

[14] https://www.apa.org/pubs/books/4311512

[15] Bailey,J. M, & Zucker, K. J. (1995). Childhood sex-typed behavior and

sexual orientation: A conceptual analysis andquantitative review.

Developmental Psychology, 31, 43–55

[16] Diamond,M. (2013). Transsexuality among twins: Identity concordance, transition,rearing, and orientation, International Journal ofTransgenderism, 14:1, 24-38,(Print) 1434-4599 (Online) Journalhomepage: http://www.tandfonline.com/loi/wijt20 Journal homepage:http://www.tandfonline.com/loi/wijt20

[17] The Biological Contributions to Gender Identity andGender Diversity:

Bringing Data to the Tablehttps://doi.org/10.1007/s10519-018-9889-z

 

Sist oppdatert 27.02.25