Bakgrunn og forståelsesramme

Disse synspunktene er ikke uavhengig av sekulære idéstrømninger. Etter krigen har man beveget seg fra å forholde seg til handlinger, til å mene at det er de psykologiske følelsene som definerer mennesket. Det egentlige JEG.

Prosessen begynte vel noen hundre år tidligere, med Rousseau og hans ideer om at samfunnet ødela det egentlige sunne mennesket som bor inni oss, mens Freud har vært den viktigste bidragsyter til ideen om seksualitetens sentrale plass i vårt driftsliv, til tross for at disse teoriene hans har liten tilslutning nå. De ble videreført og blandet med marxistisk maktforståelse (W. Reich) og i 68er-generasjonen som ble forført av nymarxistiske filosofer som Herbert Marcuse. De fokuserte på den kulturelle makten overklassene hadde gjennom normer og moral og som måtte knekkes for å skape det utopiske klasseløse/normløse samfunnet. Vi kjenner dette igjen i dag i begreper som ”normkritikk” og den skeive bevegelsen er et ektefødt barn av disse ideene. ”Heteronormen” er eksempel på denne tenkningen. Selvsagt var og er den kristne seksualmoral og familieverdier hovedfienden.
Tenkingen i radikalfeminismen er også uttrykk for den samme nymarxismen med sitt maktfokus, der biologiens rammer blir sett på som undertrykkende og kjønnsforskjellene sosialt konstruerte. Disse ideene utviklet Judith Butler videre til Skeiv Teori der kjønnskategoriene langt på vei oppløses som sosiale konstruksjoner.

Postmodernismen er en idestrømning som oppløser absolutte sannheter. Den er opptatt av at språket skaper virkelighet og har smeltet sammen med overnevnte trender. En av representantene, Michel Foucault ga viktige bidrag på det seksuelle området, også han anser makt som det avgjørende. Han levde seksuelt grenseløst, slik han forkynte og døde av AIDS i 1984.
Disse idestrømningene har skapt dagens forestillinger om at man ER sine indre følelser og at våre handlinger bare er nødvendige uttrykk for vårt egentlige jeg, vår essens. Det har i dag gjennomslag i den grad at lovverket nå omformes til å dømme intensjoner i større grad enn de konkrete handlingene, eksempelvis ”hatefulle handlinger” eller rasisme som anses alvorligere enn hvis de samme handlingene ikke var motivert på den måten.

‍

‍

‍

Så hvis disse tankebygningene aksepteres som sannhet (selv om de hevder at sannhet ikke finnes!!) – så er det logikk i at JEG definerer min sannhet da ingen objektiv sannhet finnes, og hvis man ER slik, så vil det være undertrykkende å ikke kunne uttrykke hvem man ER. Det er fascinerende å betrakte disse tankene som en moderne variant av det som på nytestamentlig tid het gnostisisme og som bl.a. Johannesevangeliet er en polemikk mot.

Dette synet ligger under for den første kolonnen, i USA også kalt ”Side A”.
Det har også trengt langt inn i kirkene. Man kan se på det som en kristeliggjøring av Skeiv Teori-tenkning. Bibelen leses ut fra denne forståelsen og omformes uavhengig av to tusen års tradisjon, derfor kalt ”revisjonistisk”. Man reviderer Bibelen til å passe et på forhånd gitt virkelighetssyn. Begrepet ”progressiv teologi” brukes også noen ganger og avslører slektskapet til marxistisk tenkning da dette er deres egentitulering, mens andre er ”reaksjonære”.
Skeivt Kristent Nettverk har flere ganger uttalt seg på linje med dette og Åpen Kirkegruppe må anses for være del av denne idestrømmen.

Kritikk side A: Dette synet er fjernt fra bibelsk kristendom og må derfor anses som vranglære og anti-kristen forførelse.
Bibeltolkninger for å begrunne egne syn er ofte ganske fantasifulle. Synet på seksualitet/kjønn har svakt vitenskapelig grunnlag (drøftes andre steder).

Eksempel på tenkning:
Den etiopiske hoffmannen var evnukk = Interkjønn/trans og beviser at Gud aksepterer skeive. Jonathan og David hadde et homofilt forhold, og kanskje Maria Magdalena hadde et seksuelt forhold til Jesus? Alle Jesus hjalp er på formelen “han solidariserte seg med alle undertrykte, slik som skeive”. Paulus visste ang. ikke noe om homofile forhold slik vi vet i dag. VI har forlatt slaveri som Bibelen godkjenner og det samme gjelder seksuelle minoriteter som er undertrykt. Bibelens sentrale budskap er nestekjærlighet og at Jesus løftet opp de marginaliserte og kom med nåde. Både Paulus og Jesus selv var bundet av datidens kultur, så vi må (med nåtidens briller) finne det egentlige budskapet bak bibelens tekster og Jesu utsagn. Ettersom vi i vår tid har større innsikt enn Paulus/gammeltestamentlige profeter/ Jesus så må alt som står i veien for det egentlige budskapet forkastes.

‍

Den motsatte responsen på det samme menneskesynet kalles i USA for ”Side B”.
Bibelen respekteres som Guds ord som vi er kalt til å være lydige mot, også dens seksualetikk. Det er ingen liten forskjell. Omvendelse fra synd er også her en del av budskapet og man underslår ikke deler av Bibelen for at det skal passe bedre.  Men seksualiteten, inklusive homofili eller transseksualitet anses for å være en del av personens identitet, essens, og umulig /feil å endre. ”Det er slik jeg ER, skapt av Gud osv.” og må derfor omfavnes som del av skaperverket. Derfor skal også skeiv-identifiserte mennesker inkluderes fullt ut i kirken i alle tjenester. Innad i Dnk og andre kirkesamfunn som eksempelvis vier likekjønnede (bl.a. Metodistkirken) antas det å finnes begge disse sidene, A og B slik de benevnes i USA. Side B henviser mennesker som ikke kan gifte seg med det motsatte kjønn å leve i en form for sølibat. Noen ganger kan det inkludere paktslignende vennskap. Dessuten er alle de tre syn (BXY) opptatt av at menigheten må være som en utvidet familie, Guds familie som er overgitt til hverandre.

Kritikk side B: Problemer med slike vennskap er at de sjelden fungerer over tid uten at de blir seksualisert.
Med et slikt menneskesyn vil Side B ikke erfare den friheten som mange kan vitne om når man har overgitt sin identitet og seksualitet til Gud. Når man gjør det blir vår identitet i Kristus, ikke i våre seksuelle følelser. Det er en avgjørende forskjell.
Dermed blir menneskeforståelsen annerledes, slik som eksempelvis Becket Cook og Rosaria Butterfield sier i en podcast: Det finnes ikke en homofil kristen. (begge har vært tidligere praktiserende homofile) Dvs. identiteten i Kristus betyr at du er Guds barn og ikke identifiserer deg lengre med dine syndige tilbøyeligheter. Vi er et nytt menneske, selv om vi kan kjenne på samkjønnede følelser eller kjønnsdysfori.

Side X og Y:
‍Forskjellen på disse to synene er mest i forståelsen av årsaksforhold til avvikende seksuelle følelser. Lengst til høyre vil man anse både åndelige og emosjonelle/psykologiske faktorer å være i virksomhet. Det blir da naturlig å åpne for å utforske alle sidene i personens liv og ha en tro på at Gud vil og ønsker endring også i dette livet. Teologi har her betydning. Ofte vil de med reformert bakgrunn være i ”side Y”. Der vil også seksuelle følelser anses for syndige, ikke bare handlinger, og de trenger bekjennelse og omvendelse. Bruk av ord, som pronomen etc. blir viktig da de uttrykker hva man tror og vil ses på som løgn (brudd på de 10 bud) om de er feil. Hvor mye man lener seg på medisinsk erfaring og forskning har også betydning og ”side X” vil potensielt se for seg at endring av seksualitet/kjønnsdysfori kan skje ved psykologisk assistanse, uten omvendelse og tro.

I praksis har det nok stor betydning hva den enkelte har erfart og møtt av innspill for hvor man selv havner i oppfatning.

Kritikk side X og Y: Side X er de som mest vil kunne anklages for konverteringsterapi. De har ofte forkynt at ”Endring er mulig”. Denne tradisjonen har hatt mange mislykkede intervensjoner på samvittigheten. Eksempelvis ”Exodus” i USA som Greg Johnson beskriver i sin bok ”Still Time to Care”. For ikke alle opplever noen endring av seksuelle følelser. Mange blir skuffede. Mange tenker da at det er bedre å ikke forvente eller gi håp om endring. Side Y vil i større grad overlate til Gud om det måtte skje og ikke selv etterstrebe noe.
Men alle må erkjenne at relativt mange opplever endring av seksuell tiltrekning gjennom livet, både med og uten ytre hjelp.(se under ”Vitenskap”) Mange har vitnesbyrd om hva Gud har gjort. Hvordan forholde seg til det?

Kjønnsidentitetsforstyrrelse har nå kommet inn som en ganske ny problemstilling som også utfordrer menneskesynet ennå mer. Side A og B lener seg på en postmoderne menneskeforståelse, (identitet) at man ER følelsene og at man dermed kan være det motsatte kjønn. Det får spesielt dramatiske konsekvenser for de med kjønnsinkongruens.

Til Helhets standpunkt:

Vi ønsker å være en ressurs til kristne som ærlig arbeider med dette, uten at vi har en fasit for det rette. Spesielt gjelder dette i forhold til den enkelte som søker hjelp. Hjelp betyr å utforske følelser og tanker og gå et stykke av livet sammen. Vi bruker derfor oftere begrepet ”medvandring”, som alle trenger, men noen kan ha nytte av sjelesorg eller terapi.

Vi oppfatter det unødvendig å skape fronter mellom de to nevnte syn (X og Y). Derimot har vi en del skepsis til ”Side B” både teologisk (menneskesyn), menneskelig og psykologfaglig. Men dialog er vesentlig og ingen mennesker eller synspunkt avvises så lenge Bibelen er autoritet.

‍