‘Å elske’, kjærlighet, er over – forbrukt nesten til det punkt at det mister mening: Vi kan elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, vår sjel, vår styrke, og vi kan elske iskrem lidenskapelig. Det norske språket kommer oss til hjelp her; vi har tendens til ‘å være glad i’ iskrem, mødrene våre og fotball, mens det at ‘vi elsker’ forbeholdes våre elskere – og landet vårt.
De gamle greske filosofene definerer ‘å elske’/kjærlighet på åtte måter. De fleste har hørt om agape (å elske betingelsesløst) og eros (seksuell lyst). Philia (sjeleforbindelser) er en velbrukt forståelsesbro mellom våre moderne språk og gammelt gresk. Storge kan være mindre kjent, selv om det erfares daglig i kjærligheten, omsorgen og hengivenheten vi kjenner innen en familie. Få ville gjenkjenne ordet philautia (selv – kjærlighet), og ennå færre ludus (lekende kjærlighet) eller pragma (moden kjærlighet – kjærlighet som gjør en innsats for å få en relasjon til å fungere). Mania (obsessiv kjærlighet) er kanskje ikke en legitim form for kjærlighet, siden den som utsettes for den, ikke gis friheten til å nekte å ta imot.
Ordbøker bygger for det meste på de greske definisjonene for kjærlighet. En online – ordbok beskriver kjærlighet som en ‘sterk affeksjon for en annen ut ifra slektskap eller personlige bånd’ (agape og/eller storge); en ‘attraksjon basert på seksuell lyst, eller affeksjonen og ømheten mellom elskere’ (eros) og en ‘affeksjon basert på beundring, velvilje eller felles interesser (philia). Ser vi da på eksemplene for philautia, ludus, pragma og mania, vil definisjonen for disse inkludere kjærlighet slik: ‘den faderlige omtanken Gud har for menneskeheten’ og ‘en persons beundring av Gud’.
I Det nye testamentet, primært skrevet på gresk, brukes både agape og philia. En form for agape blir brukt I Matteus 22: 36 – 40 når Jesus siterer 5. Mosebok 6:5:
«Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: ” ’Du skal elske (agapēseis) Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.’ Dette er det største og det første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske (agapēseis) din neste som deg selv’. På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
Her blir agapēseis brukt for å oversette det hebraiske ordet wə·’ā·hab·tā, en form for ’ā·hab’. Dette er et ord for en kjærlighet som uttrykker et intenst, følelsesmessig, ja lidenskapelig bånd. Vi ser her en variant av ’ā·hab som uttrykker den typen kjærlighet Herren ønsker fra sitt folk:
“Så vit derfor at det er Herren din Gud som er Gud, den trofaste Gud som holder pakten og viser kjærlighet (hab be rit, we ha hesed) i tusen ledd mot den som elsker ham og holder hans bud” (5. Mos. 7:9).
I denne passasjen er den typen kjærlighet som Herren tilbyr dem som elsker ham, beskrevet ved ordet hesed , som uttrykker en kjærlighetspakt. Noen ganger blir hesed oversatt som ‘kjærlig godhet’ og da brukt som eksempel på en kjærlighetspakt mellom hans hjerte og hans folks hjerte.
Det finnes andre kjærlighetselementer som Herren Gud ønsker å få fra sitt folk. Her uttrykt i 5. Mosebok 10:12-13:
“Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter Herren din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel; at du holder Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel.”
Vi star ikke på like fot med den Levende Gud. Han er Skaperen, vi her skapt. I denne posisjonen skal vi tilnærme oss ham i hellig frykt – ikke være redd for ham, selv om der er konsekvenser for en verden som ikke går hans veier. Vi skal gå fram mot ham med respekt, som overfor Kongen, selv om vi kaller ham Abba, Fader, far eller pappa. Som et uttrykk for vår kjærlighet til ham forventes det av oss at vi vandrer i lydighet til ham. Vi skal tjene ham med alt vi har inne i oss, mens vi tar hensyn til og holder hans bud og forskrifter.
Jesus framhever aspektet kjærlighet – lydighet når han slår fast i Johannes 15:14:
«Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere».
Men hva er det han befaler?
“Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere». (v 12)
Det er som om Jesus bruker en sirkulær logikk: å elske ham er å adlyde hans bud – som er å elske hverandre slik som han har elsket oss. Kan vi slippe ut av denne sirkelen? Nei. Vi trenger å innse at å elske ham krever å ære ham som Konge, å vandre i lydighet mot alle budene og forskriftene hans og å tjene ham med alt vi kan gi.
Essensen i kjærligheten er den frie viljen. Kjærlighet er et valg. Kjærlighet må være fri. Og kjærlighet som presses på er ikke lenger kjærlighet – selv i vår relasjon til Gud. Når Gud bruker ordene agape og ahab, åpenbarer han at han søker oss opp, slik at vi kan elske ham slik vi elsker våre nærmeste; intimt, dypt og samtidig i hellighet.
Gud, fordi han er Gud, definerer hvem og hvordan vi skal elske. De kjærlige grensene han setter, åpenbarer hvordan vi kan leve på måter som gleder ham, måter som beskytter oss fra å skade oss selv og andre. 5. Mosebok tilbyr oss to lister, en liste over velsignelser Gud gir hvis vi elsker, adlyder og tjener ham. Den andre viser truslene, om vi skulle velge å ikke elske ham. Der er velsignelser som kommer fra å ha valgt å leve og elske slik han gir oss bud om, like mye som der er konsekvenser for å ikke gjøre det.
Vi er ikke Gud. Bare han definerer hva kjærlighet virkelig er. Dagens ideer om kjærlighet innebærer, og også kommanderer oss til, seksuell kontakt med hvem som helst og på hvilken som helst måte vi skulle ønske. Tillater Gud oss å ‘elske’ hvem vi måtte ønske, selv om dette ikke skulle være hans høyeste ønske for oss? Ja, fordi den frie viljen er basis for kjærligheten. Ut fra sin store kjærlighet til oss gir Gud oss frihet til å gjøre og handle hvordan vi måtte ønske oss, selv om vi da måtte lide for det.
Hva gjør vi når vi befinner oss i – eller ønsker oss – et forhold utenfor Faderens intensjoner for oss? Min påstand er at vi alle ønsker oss en sånn relasjon minst en gang i løpet av livet. Så, hva gjør vi? I Hebreerbrevet 4:16 leser vi:
«La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde som gir oss hjelp i rette tid.»
Vi løper – ikke vekk fra Jesus, men mot ham. Vi løper til ham fordi vi ikke kan leve det livet han krever av oss uten ham. Det var heller ikke meningen, at vi skulle klare oss alene.
Han skammer seg ikke over oss, heller ikke over våre fristelser.
«For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» (vers 15)
Akkurat på dette stedet for nærhet til Gud gir han oss den kjærligheten vi egentlig søker. Idet vi lengter etter ham over alt annet, åpenbarer han for oss det han ønsker at vi skal gjøre – eller ikke gjøre – med disse andre lengslene og ønskene våre. Og så gir han oss den kraften vi trenger slik at vi kan gjøre det som gleder ham.
Koster det oss noe å følge Jesus? Ja. Det kostet ham mye, ved at han la ned sitt liv på korset, for å uttrykke disse uendelige dybdene i kjærligheten han har for oss.
______________________________________________________________________
Greece High Definition: 9 Different Types of Love According to the Ancient Greeks.
https://www.greecehighdefinition.com/blog/9-different-types-of-love-according-to-the-ancient-greeks
Merriam-Webster.com: Love.
https://www.merriam-webster.com/dictionary/love
Estera Wiera: Hebrew Word for Love: 4 Biblical & Modern Words to Know.
https://firmisrael.org/learn/hebrew-word-for-love-4-biblical-and-modern-hebrew-words-to-know/
Bible Hub.
https://biblehub.com/greek/agape__26.htm
Strong’s Concordance.
https://strongsconcordance.org/results.html?k=love&p=1