Det finnes ingen fasit, men for mange kvinner i samme situasjon har en eller flere av disse faktorene vært medvirkende. Om noe av dette er gjenkjennbart for deg i din situasjon, så håper vi det kan være til hjelp for deg å lese dette.

Vi tror ikke at dette er medfødt, men noe som er utviklet i et samspill mellom medfødte trekk, f.eks sårbarhet, temperament, og relasjonen til betydningsfulle personer i oppveksten. Noen opplever at de ikke finner noen tydelige årsaker i sin historie, men kan likevel ønske samtale rundt sin situasjon. Det er og viktig å huske at det er ikke alltid bare selve opplevelsene vi har hatt i livet som gjør noe med oss. Hvordan vi tolker dem og lager indre bilder av oss selv, andre og Gud, gjør noe med oss. Det påvirker og hva slags forventninger vi har i relasjoner, og hvor trygge vi føler oss sammen med andre.

To personer kan ha hatt de samme opplevelsene, samme oppveksten, men likevel oppleve og tolke den ganske forskjellig. Hver og en av oss har vår egen unike personlighet, temperament og grad av sårbarhet i oss, og dette spiller inn på hvordan vi tolker våre liv og erfaringer. Det en person kan blåse av og glemme i neste øyeblikk, kan en annen føle seg dypt såret av.

Erfaringer viser at det er noen hovedtemaer som ofte går igjen hos de som søker hjelp.

• Barndom, oppvekst og familiebakgrunn
• Temperament og interesser (eksempel: en datter med en veldig aktiv og utadvendt personlighet har en mor som ikke setter pris på dette og ikke anerkjenner sin datters personlighet og/eller får henne til å føle seg akseptert)
• Påvirkning fra jevnaldrende (eksempel: dersom en ung jente blir kaldt lesbe så gjør det noe med hennes oppfatning av seg selv.)
• Seksuelle overgrep (kan og være fysiske, og emosjonelle). Da det finnes grundig litteratur om temaet, går vi ikke så mye nærmere inn på det her.
  

Boka Coming Out Of Homosexuality av Lori Rentzel og Bob Davies, går grundigere inn på disse temaene.

Terapeuten Janelle Hallmann skriver og grundig om dette i sin bok The Heart of Female Same-Sex Attraction: A Comprehensive Counseling Resource – Book. Her er en kort artikkel av henne.

Det er og viktig å huske at det ikke bare er en årsak til at noen utvikler tiltrekning til noen av samme kjønn. Det er ikke slik at en person kan beskyldes for å ha gjort en annen lesbisk eller homofil. Poenget her er heller å gi innsikt og forståelse i hvordan det kan ha blitt sånn, slik at man kan jobbe med dette i sin egen prosess.

Litt om utvikling av kjønnsidentitet

For en datter vil det være spesielt viktig å både gi slipp på sin mor, samtidig tar hun med seg noe fra henne ved å identifisere seg med henne og hennes kvinnelighet. I tenårene utvikler hun mer og mer sin egen kvinnelige identitet. Men for at hun skal kjenne seg trygg i dette trengs det både en positiv relasjon til moren, og at faren både ser og tar imot henne på en god og riktig måte.

Her er noen temaer og eksempler som kan være aktuelle:

Mangler i tilknytningen til mor

En kvinne som senere i livet utvikler lesbiske følelser, har ofte tidlig i livet bestemt seg (ubevisst eller bevisst) for å ikke identifisere seg med sin mor, og dermed avskåret seg selv fra henne følelsesmessig. Dette kan ha oppstått allerede som spedbarn ved at hun har blitt skuffet i relasjonen med mor. Det kan ha skjedd på grunn av omstendigheter utenfor foreldrenes kontroll, sykdom, adskillelse, eller andre ting som har gjort at moren ikke har klart å ta seg av sin datter og knytte tillitsfulle bånd. Noen barn stenger da av og tar ikke imot den omsorgen som blir tilbudt. Dette synes ikke nødvendigvis på utsiden, men skaper et tomrom på innsiden hos barnet.

Mangel på god tilknytning til mor kan føre til en depresjon med apati og følelse av meningsløshet. Det kan og være et sinne der, en blanding av sinne og frykt for å bli avvist av en hun og lengter etter nærhet fra.

Relasjonen mellom mor og datter

Datteren kan føle seg misforstått av sin mor, føle at hun ikke når frem til henne eller blir sett av henne, uten å ha noen konkrete hendelser å vise til. I noen situasjoner føler ikke moren seg helt hjemme i sin egen kvinne/mamma-rolle, og datteren kan savne et forbilde å se opp til.

Datteren trenger noen som kan få henne til å føle seg akseptert som kvinne, og noen å identifisere seg med. En tenåringsjente kan forelske seg i sin kvinnelige lærer f.eks. Dette betyr ikke at hun utvikler en lesbisk identitet, men at hun trenger et kvinnelig forbilde som bekrefter henne som kvinne, før hun går inn i en intim relasjon med en mann.

Om moren ikke klarer å stå opp for seg selv, men på en måte utsletter seg selv, kan datteren oppleve henne som svak og ute av stand til å ta vare på både seg selv og andre, og ha vansker med å føle respekt for henne. Hun kan ende med å føle forakt for sin mor, og bestemme seg for å ikke bli som henne.

Om moren er dominant kan datteren ha vansker med å frigjøre seg fra henne. Hun kan være redd for å slippe andre inn på seg, men om hun gjør det kan hun oppleve at hun har lesbiske følelser og ikke forstå hva som skjer med henne. Det kan handle om at hun fortsatt er avhengig av en nær relasjon til en kvinne som støtter og bekrefter henne.

Om moren er manipulerende og forsøker å binde sin datter til seg ved blant annet å gi skyldfølelser, kan dette og skape problemer. Dette handler ofte om en mor som ikke fikk være barn i sin egen oppvekst, og som søker omsorg fra sin datter.

Alt dette kan selvfølgelig være ubevisst fra morens side.

Relasjonen mellom far og datter

Fars rolle er like viktig som mors. Faren skal bekrefte datteren i hennes kvinnelighet, og gi en opplevelse av trygghet og beskyttelse. Om hun føler seg trygg sammen med ham kan hun lære å akseptere sin kvinnelighet.

Om hun føler seg avvist på noen måte av faren kan hun prøve å kompensere med å bli mer maskulin. Hun kan og lengte sånn etter sin fars aksept at hun gjør alt for å få bekreftelse fra andre menn, og dermed blir sårbar for overgrep.

Om ikke moren er trygg i sin egen kvinnelige identitet kan jenta få vansker med å identifisere seg med den, og istedet se til faren og prøve å kompensere med å utvikle sider hun tror han vil like.

Om hun opplever at faren binder henne til seg på en måte som får henne til å kjenne det som hun tar sin mors plass, vil det gi henne skyldfølelse og hindre henne i å identifisere seg med moren. Det kan oppleves fint å bli beundret, men samtidig skremmende, forvirrende, og utrygt siden han ikke opptrer som en far for henne, men som en partner. Dette kan hindre henne i å få en naturlig kontakt med menn på hennes egen alder.

Hvis jenta opplever at hun klarer å "stjele" faren sin fra sin mor, kan hun få skyldfølelser overfor henne. For å håndtere dette kan hun ende med å kritisere og føle forakt for moren for å klare å holde skyldfølelsen på avstand. Samtidig kan hun være redd for at moren forakter henne fordi hun har "tatt" faren ifra henne. Alt dette kan føre til at hun får enda vanskeligere med å finne sin kvinnelige identitet.

Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep kan lede til skam og skyldfølelse. Avvisning av egen kvinnelighet og kanskje sitt eget utseende. Hun kan føle det som om det var hennes skyld, at det var hun som var ‘forførende’, og har kanskje og fått høre dette.

Andre traumer

Psykisk eller fysisk sykdom hos henne selv eller nære slektninger som fikk henne til å føle seg annerledes, eller påvirket henne på annen negativ måte.

For en kvinne kan tiltrekning til andre kvinner gi seg uttrykk på forskjellige måter:

• Hun prøver å tilfredsstille sine seksuelle og emosjonelle behov gjennom andre kvinner.

• Hun lever ikke ut sine seksuelle følelser, men forsøker å fylle et indre behov gjennom en veldig emosjonelt intim relasjon med en annen kvinne. (Emosjonell avhengighet).

• Hun er redd for å leve ut sine lengsler etter en annen kvinne, men lever det istedet ut i fantasien.

Alle disse har en sterk lengsel etter å finne noen som gjør at de kan kjenne seg hele, enten gjennom virkelige relasjoner, eller gjennom fantasirelasjoner.

Oppsummering

Her er en kort oppsummering av de områdene en kvinne kan ha nytte av å se nærmere på i sjelesorg eller terapi.

• Bearbeide sitt Gudsbilde og lære at hun kan ha tillit til Gud selv om hun ikke kunne ha tillit til mor eller far. Selv en som ikke tror på Gud vil ha et bilde av Gud/gud som påvirker hvordan han ser på verden.
  
• Bearbeide depresjon som kommer fra morsdeprivasjon/ mangel på tilknytning til mor.
  
• Bearbeide relasjonen med mor, tilgi henne selv om moren kanskje aldri vil forstå henne. Akseptere og sørge over at moren aldri vil kunne gi henne det hun lengter etter. Frigjøre seg fra usunne bånd til henne, og finne nye forbilder på hva det vil si å være en kvinne.
  
• Bearbeide relasjonen til faren, og se at selv om faren kan ha sviktet så finnes det og menn som vil henne vel.
  
• Bearbeide erfaringer fra eventuelle overgrep eller grenseoverskridelser, det være seg fysiske, emosjonelle, eller seksuelle.
  
• Utvikle sunne relasjoner med andre kvinner, men og til menn.
  

Til slutt.....

husk at det ikke er dine følelser, på den ene eller andre måten, som definerer hvem du er. Du er skapt av Gud, og din identitet er først og fremst at du er en som er elsket av Ham. 

Din emosjonelle avhengighet eller tiltrekning mot andre kvinner handler ikke først og fremst om seksualitet, det handler dypest sett om følelsesmessige behov som ikke er blitt tilfredsstilt.