noen ord til deg som samtalepartner

(sjelesørger, terapeut, medvandrer)



Vi i TilHelhet ønsker å veilede og støtte både de som vil jobbe med å endre sin seksuelle identitet, og de som ikke har dette som mål, enten fordi de ikke har tro på at det er mulig, eller av andre grunner, men som likevel ønsker hjelp til å leve sammen med Kristus uten å leve ut sine homoseksuelle følelser.


Har du som sjelesørger vanskeligheter med å forholde deg til temaet seksuell identitet, er det viktig at du er ærlig om dette, og eventuelt henviser videre til andre som har mer erfaring med dette. Dette fordi det vil skinne igjennom overfor din konfident om du er usikker eller har negative følelser overfor temaet. Om du har det kan det føre til at han eller hun mister troen på at det er noen hjelp å få. Søk kunnskap om temaet, se på linkene, boklista, og les gjerne artiklene som er lagt ut på nettsiden her. Still spørsmål. Under “praktiske råd” har vi blant annet lagt ut lesestoff myntet på henholdsvis kvinner og menn. Der beskrives ulike elementer som kan være medvirkende i en manns eller kvinnes utvikling av tiltrekning mot noen av samme kjønn.


For konfidenten vil sannsynligvis temaet seksuell identitet være hovedårsaken til at de oppsøker hjelp. Men det er de underliggende temaene som nok vil få fokus etterhvert, og en sjelesørgers viktigste oppgave er å føre mennesker inn i et dypere forhold til Kristus hvor det blir naturlig å dele disse tankene og følelsene med Ham.


En endringsprosess er noe konfidenten selv skal ta initiativ til, men du kan være der og støtte i denne. Det er ikke din oppgave som sjelesørger å få mennesker til å innse at de, etter din mening, lever feil, lever i synd, eller å få dem til å ta valg de ikke er klare for. For konfidenten er det viktig å vite at han eller hun er elsket av Gud akkurat som han eller hun er, og å få kunnskap om hva deres tiltrekning til noen av samme kjønn dypest sett handler om.


En endringsprosess handler og mye om å finne sin identitet i Jesus Kristus, i hvem Han sier at du er. Det handler mer om å søke mot Ham enn å søke endring i seg selv.


Å føle seg trygg nok til å erkjenne og akseptere sine følelser er et viktig steg på veien for konfidenten. Å gjøre dette behøver ikke bety at man gir etter for dem. Men dette er viktig for så videre å kunne bearbeide det som ligger bak. Det er viktig at sjelesørgeren tør å se det som virkelig ligger bak, og ikke går for raskt videre med løsninger. Om du som sjelesørger kan være tilstede med konfidenten i smerten, kan det være med å gi håp om at det går an å leve gjennom smerten. Det viser og at du hverken bagatelliserer den eller gir falske forhåpninger om rask befrielse. Vær forberedt på at det kan ta lang tid, kanskje flere år. 


Samtidig er det viktig å ha gode grenser. Det finnes en balanse mellom å være emosjonelt tilstede, og å ikke bli overveldet av konfidentens følelser. Dette siste vil ikke være bra hverken for sjelesørger eller konfident. Konfidenten kan bli redd for at det blir for mye for sjelesørgeren å takle, og kan ende med å holde tilbake ting for å skåne sjelesørgeren, eller og fordi det kan oppleves som om sjelesørgeren gjør et tema mye større enn det konfidenten selv opplever det som i øyeblikket. Konfidenten må og kunne kjenne seg trygg på at du ikke tråkker over grenser, hverken emosjonelt eller fysisk, men at du og er trygg nok til å ta imot det som kommer.


Dette er ment som en kort oversikt, det finnes mer litteratur og informasjon om dette som vil være mer utfyllende. Se blant annet boklista og linkene våre, og ta gjerne kontakt med oss på e-post eller gjennom brev for spørsmål og råd.

Nedenfor har vi og listet opp en del momenter som kan være fint å huske på.


Noen viktige oppgaver for sjelesørgeren

  • Gi innsikt i årsak til følelser og konflikter
  • Støtte konfidenten kjønnsidentitet, som kan oppleves veldig skjør
  • Styrke konfidentens selvfølelse og selvbilde og tro på egen mestring


Temaer i sjelesorgen


Vi beskriver disse bare kort her, men det anbefales å studere dem mer grundig. Stegene behøver ikke komme i denne rekkefølgen, men kan gå om hverandre. Disse temaene er og relevante for andre enn bare de som jobber med sin seksuelle orientering.


  • Ta en avgjørelse (om å gå i sjelesorg/terapi/starte en endringsprosess i livet)- denne må være konfidentens egen.
  • Sorgprosess - det kan oppstå en følelse av tomhet og smerte og sinne når man er i en prosess og gjør endringer i livet, for eksempel sorg over det man har savnet og manglet.
  • Forvirring - angst, og vansker med å tenke klart og ta valg.
  • Behov for en frelser - dette handler om å leve i en relasjon med Jesus hver dag, ikke bare be en bønn om hjelp en dag og så gå over til å prøve å klare seg på egen hånd videre.
  • Tilhøre en forsamling (menighet, husgruppe e.l.) - finne støtte og se at man ikke er alene om å ha problemer og utfordringer i livet. Seksuell identitet er ett av mange tema man kan jobbe med i livet, andre kan være ensomhet, selvbilde, selvdisiplin, finne balanse mellom å dramatisere sine følelser og å undertrykke dem - finne en sunn måte å forholde seg til dem på, utvikle gode vennskap, ha gode grenser ift seg selv og andre. Kort sagt handler mye av det om disippelskap og helliggjørelse.
  • Tilgivelse - å tilgi handler bl.a om å sette seg selv fri ved å gi slipp på forventningen om at den andre skal gjøre opp for seg. Det handler og om å gi dommen over til Gud. Å unnskylde og å tilgi er forskjellige ting, å tilgi betyr ikke å si at det som skjedde ikke var sårende, og selv om man tilgir betyr ikke det at ting skal forbli som før i relasjonen. Noen ganger må man bryte kontakten for å beskytte seg selv, andre ganger kan relasjonen bygges opp igjen. Men dette kan ta tid, tillit er noe som kan ødelegges raskt og som tar tid å bygge opp.
  • Gudsbilde - lære at man kan ha tillit til Gud selv om man ikke kunne ha tillit til mor eller far eller andre omsorgs- eller viktige personer i livet. Selv en som ikke tror på Gud vil ha et bilde av Gud/gud som påvirker hvordan han ser på verden (se f.eks Ana-Maria Rizzutos forskning).
  • Fristelser - husk at alle opplever fristelser. Problemet begynner først når man begynner å dvele ved dem og la dem ta plass i tankene og følelsene og eventuelt til slutt i handlinger. Bli bevisst på når du opplever fristelser; hva er din generelle emosjonelle tilstand da? Trøtt, ensom, sulten, sårbar...? Fokuser på de bakenforliggende følelsene istedet for først og fremst fristelsen/handlingen, og lag deg konkrete løsninger for å unngå slike vanskelige situasjoner; ring en venn f.eks, jogg en tur, etc. Og, det er forskjell på å ‘falle i synd’ og å ‘leve i synd’, forskjellen ligger i din egen innstilling til det du har gjort og hvordan du ønsker å handle videre. Ta imot Guds tilgivelse og start på nytt.
  • Mye fokus på seg selv - når man har vansker med å akseptere og elske seg selv, vil man og ha vansker med å akseptere og elske andre. Man vil ofte ha nok med å prøve å finne seg selv, og bli veldig opptatt av hva andre tenker og synes om en. Man kan dermed bli veldig styrt av hva man tror andre forventer og søke deres bekreftelse, men oppleve at det aldri tilfredstiller det dype behovet innvendig. Et boktips her er Leanne Payne’s Legedom for den kristne sjel som du kan lese gratis ved å klikke på tittelen.
  • Ut av offermentalitet - unngå å fastne i en offerrolle da dette vil stoppe din modning og vekst. Å la seg selv få sørge og å ta imot omsorg er viktig, men og å utfordre seg selv til å gå videre og åpne for nye muligheter, åpne for at ting ikke behøver å forbli slik det har vært. Ikke la fortiden binde deg.
  • Grenser - om man har følt seg invadert på noen måte og at ens grenser ikke er blitt respektert, kan det føre til slikt som at man selv får problemer med å sette grenser, vite hvor andre slutter og en selv begynner, få problemer med å forholde seg til andre menneskers grenser, og bli redd for å miste seg selv i relasjoner med andre. Bøkene til Cloud & Townsend, Safe People, og Boundaries gir noen gode tips når det gjelder dette temaet.

Du kan finne mye faglitteratur på http://www.narth.com/